Dunce

Må reindyrke egen profil
Avviser Frp
Kan samarbeide med Ap og Sp – og SV
Ida Lindtveit Røse (KrF) ble den yngste, norske statsråden noensinne da hun som 27-åring steppet inn som barne- og familieminister for KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i mai 2020. Hun beskriver situasjonen partiet er i nå som alvorlig.
– Når vi går under sperregrensa og sitter igjen med tre representanter på Stortinget, er det alvorlig. Det er en kritisk situasjon for partiet.
Overfor Klassekampen tar hun nå til orde for at partiet må snu alle steiner i arbeidet med å reindyrke en kristendemokratisk profil – framfor å dyrke samarbeid med andre partier.
Overfor Aftenposten på lørdag trekker KrF-kilder fram Røse som en joker til partiledervervet i kjølvannet av Ropstads avgang.
På TV2 Nyhetskanalen i går ble tidligere partileder Knut Arild Hareide spurt om ledervalget som KrF nå skal gjennom.
Han pekte på at Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein har «naturlige posisjoner» i og med at de sitter på Stortinget, men pekte også på Røse.
Som et motargument til dem som mener at KrFs neste leder må sitte på Stortinget, viste Hareide til at Ebba Busch ble leder for KrFs søsterparti i Sverige, Kristdemokraterna, uten at hun satt i Riksdagen.
Røse kommenterer det slik:
– Det er veldig hyggelig å bli trukket fram. Så tenker jeg at det er mest naturlig at den nye lederen er en del av stortingsgruppa.
Hennes ambisjoner er å være med og løfte partiet på de politiske plattformene hun har, sier Røse, som er vara til sentralstyret og den fremste KrF-eren i storfylket Viken.
Kristelig Folkeparti ble forrige uke rammet av to kriser.
Valgkvelden mandag havnet KrF under sperregrensa for første gang siden krigen – og står igjen med fattige tre stortingsrepresentanter. Lørdag trakk KrF-leder Ropstad seg etter nok en Aftenposten-avsløring, denne gangen om skattetriksing.
KrF-erne har en formidabel jobb foran seg for å gjenreise partiet. Den må være grundig, påpeker Røse.
– Gitt valgresultatet er det behov for å snu alle steiner, også det politiske, sier hun.
– Når det gjelder eksempelvis abortsaken – ser du behov for å rydde opp det mange mener er et utydelig standpunkt?
– Vi må se helhetlig på et nytt politisk prosjekt. I det ligger både enkeltsaker, inkludert profilsaker, og hvordan vi skal profilere partiet videre, sier Røse, som i KrF-sammenheng er oppfattet som liberal i abortspørsmålet.
Hun vil likevel ikke kortslutte prosessen som må komme ved å legge for sterke føringer.
– Jeg er opptatt både av enkeltsaker og av helheten, men jeg mener at dette må gjøres til en del av en prosess. Derfor ønsker jeg ikke å lansere noe nå, for jeg mener at dette er en del av partidemokratiet og den jobben vi skal gjøre.
Hun mener at KrF må stake ut en kurs i tråd med den kristendemokratiske ideologien som deles av søsterpartier i Europa.
– Jeg mener vi må tydeliggjøre hva det kristendemokratiske partiet KrF skal være i norsk politikk. I det ligger det en tydelig ideologisk forankring.
Røse mener den nye politiske situasjonen gir muligheter.
– Det blir viktig for KrF i opposisjon å ha en egen profil og ikke være en del av verken høyresida eller venstresida.
– Hvordan ser du på samarbeid med en mulig mindretallsregjering med Sp og Ap?
– Jeg mener det er helt naturlig for KrF i Stortinget å få gjennomslag for KrFs standpunkter. Om det er med Ap og Sp, må vi gjøre det, eller om det er i samarbeid med eventuelle opposisjonspartier. Jeg er ikke redd for samarbeid med SV heller.
– Hva da med samarbeid med Frp?
– For det første mener jeg at det Frp vi gikk i regjering med, er et veldig annet Frp enn det vi ser konturene av i dag. KrF og Frp har beveget seg lenger fra hverandre. Så har avstanden alltid vært stor, og nå er den tilbake der vi var da Carl I. Hagen var leder. Så sier også Frp nå at de ikke ser for seg samarbeid med KrF, så da tenker jeg vi kan si «ditto», sier Røse.