Her om dagen rotet jeg meg borti et kommentarfelt på Facebook om kontantstøtten. En person uttrykte misnøye over at staten gir foreldre som er hjemme med småbarn penger – hans skattepenger – for «ingenting». «Ditt barn, du betaler», mente han. Han satte ord på en tankegang som ligger implisitt i en del politikk og praksis. Blant annet uttaler Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam og Mari Morken i Dagsavisen: «Du står fritt til å holde barna hjemme utover fødselspermisjonen, men det er ikke statens oppgave å premiere det».
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Svar til Lysestøl
DebattArbeiderbevegelsen
Takk til Peder Martin Lysestøl for svar på anmeldelsen min av boka «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden». Innsigelsene mine handlet ikke primært om det manglende oppgjøret med, eller tendensene til å unnskylde, tyranniene som oppsto i sosialismens navn. Sosialismen kom jo som kjent i mange varianter, primært demokratiske, og det er et urimelig krav at enhver bok om sosialisme må forholde seg til figurer som Stalin og Mao. Men når erfaringene fra disse tyranniene først bringes på banen, og når boka postulerer et behov for ikke nærmere definerte «visjoner om en annen verden», blir den overflatiske behandlingen mer alvorlig.