I andres vold

Monomant: Hvordan makte å gå videre når makta virker så fjern?

Ellen Engelstad

TRAUMET: Edgar Degas’ «Interiør», også kjent under navnet «Voldtekten» (1869–1869).FOTO: WIKIMEDIA

Heidi Furre

Makta

Roman

Flamme Forlag 2021, 144 sider

Høsten 2017 la den svenske journalisten og aktivisten Cissi Wallin ut et innlegg på Instagram om at mannen som voldtok henne i 2006, var Fredrik Virtanen. Elleve år etter hendelsen var den fortsatt noe hun tenkte såpass mye på at da metoo-bølgen skyllet over verden, var det dette som føltes naturlig å gjøre, si fra høyt om. Kanskje følte hun at hun tok makta tilbake ved å gjøre det? Eller at en slags rettferdighet oppsto?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Litteraturhistorier

Tilbakeskuende: I «God natt, Hem» vender Jason blikket mot gamle helter.

Kåre Bulie

Jason

God natt, Hem

Tegneserie

Magikon Forlag 2021, 160 sider

John Arne Sæterøy (f. 1965) er for lengst blitt tilstrekkelig feiret til at han kan tillate seg å gjenbruke motivene sine. Jason, som Sæterøy gjennom flere tiår har kalt seg i rollen som en av Norges mest fremgangsrike tegneserieskapere, returnerer i sin nye bok, «God natt, Hem», til en tid, et sted og et miljø han lenge har vært fascinert av: utlendinger i Paris i mellomkrigstiden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Motstand

Eksil: Som flyktning mistet ungarske Agota Kristof kontakten med sitt eget språk. Seinere skrev hun romaner som vant verdensry – på fransk.

Tom Egil Hverven

BRUTTE BÅND: Agota Kristof kom til Frankrike som ungarsk flyktning på femtitallet. Her er hun fotografert i Sveits i 1991.FOTO: ULF ANDERSEN/GETTY Ulf Andersen

Agota Kristof

Analfabeten

Fortellinger

Oversatt av Henninge M. Solberg, etterord ved Simon Stranger

Cappelen Damm 2021, 72 sider

«Analfabeten» starter som en selvbiografisk fortelling om en ung, lidenskapelig leser i Ungarn seint på 1930-tallet. Lesning er som en sykdom for fireåringen. Å fordøye tekster er noe hun ikke klarer å holde opp med. Slik fortsetter det gjennom andre verdenskrig. Under sovjetrussisk dominans etter krigen skal alle barn lære russisk. Resultatet er kvelning av ungarsk kultur og identitet, mener fortelleren. Lærere og elever saboterer gjensidig undervisningen, som passiv motstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn