Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Månens påvirkning på evolusjonen

Bjørn Vassnes

LIVSVIKTIG: Før dreide månen rundt jorden i et høyt tempo, og først da omdreiningen gikk saktere, fikk jorda nok sollys til å produsere oksygenet som muliggjør de formene for liv vi har på jorden i dag. Her en supermåne på vei ned bak Asker og Bærum. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB Heiko Junge

Vi ser helst på månen som et lite vedheng til jorden, uten annen praktisk betydning enn at den kan lyse opp nattehimmelen, skape flo og fjære, og kanskje hjelpe noen skapninger å finne veien i nattemørket. Men ellers? Det er jo ikke noe liv der, og ikke noe som er av større betydning for oss?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenKlima

En ustabil Golfstrøm

Bjørn Vassnes

KALDERE: Dersom strømsystemet AMOC endrer seg, kan Norge få et klima som kan sammenlignes med Nord-Grønlands. Her ser vi kajakkpadlere i Ammassalik på Grønland. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB Heiko Junge

I forkant av den nye IPCC- rapporten kom en varselmelding fra det kjente klimaforskningsinstituttet i Potsdam (Tyskland), PIK. Der hadde forskerne funnet ut at det atlantiske havstrømssystemet, AMOC (Atlantic meridional overturning circulation), også kalt Golfstrømmen, viser faretruende tegn på instabilitet. Systemet har ikke vært svakere på over 1600 år, og dette kan bety at det står i fare for å svekkes radikalt. Det vil si: gå over i en av sine to normale tilstander – der havstrømmens tilførsel av varmt vann til Nord-Europa og Arktis er svært redusert i forhold til i dag.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Kroppens eget barometer

SMARTE CELLER: Kroppen har et eget «blodtrykksbarometer», som både kan registrere og reagere når blodtrykket blir for høyt eller lavt. At det fantes noe slikt, har vært antatt siden 1957, og forskere fra University of Virginia har nå funnet ut hvor dette befinner seg: i spesialiserte celler i nyrene. Når disse renin-cellene oppdager feil med blodtrykket, frigjør de et hormon, renin, som regulerer det.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn