Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla HeimsinsKina

Kina – fra imperium til republikk

Hvordan kunne man strekke nasjonens korte, stramme hud over imperiets enorme kropp? Gjennom forening på tvers av etnisiteter.

Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO
MIDT I STRIDEN: Her angriper de revolusjonære styrkene (i blått) keiserlige tropper ved den tidligere hovedstaden Nanjing i det sørlige Kina under revolusjonen i 1911. De revolusjonæres flagg (til høyre) har 18 stjerner i en indre og ytre sirkel, som symboliserer de tradisjonelle atten kinesiske provinsene. På høyden vaier de keiserlige styrkenes femfargede militærflagg. Nederst, rett til høyre for dammen, skimtes keiserdømmets gule drageflagg, landets første nasjonsflagg, som er i ferd med å falle i søla. Plakat fra en populær serie om kampene for å gjenvinne landet under revolusjonen i 1911. ILLUSTRASJON: FRA «THE OXFORD ILLUSTRATED HISTORY OF CHINA» (2016) OXFORD UNIVERSITY PRESS

Over to tusen år med keiserlige ambisjoner setter sine spor. Ingen annen større statsdannelse kan framvise en så lang levetid som den kinesiske. Fra keiserdømmets første opprettelse med det mektige, men kortlevde, Qin-dynastiet i 221 f.v.t., har det vært omskiftelige tider for den lange rekka av dynastier (=herskerhus). Men de fleste av dem tok form av imperier eller hadde ambisjoner om det.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn