Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forsoning er del av veien til en mer sivilisert debatt, mener Basim Ghozlan:

Har håp om bedre dialog

MINDRE SKITTKASTING: Basim Ghozlan, styremedlem i Muslimsk dialognettverk, tar til orde for en mer sivilisert samfunnsdebatt. Her utenfor Rabita-moskeen i Oslo sentrum.

ORDSKIFTE: Basim Ghozlan i Muslimsk dialognettverk og Mohammad Usman Rana fra tenketanken Wasila, ønsker en mer konstruktiv debatt etter 22. juli.

I forkant av tiårsmarkeringen av terrorangrepene 22. juli 2011 ble det utgitt flere bøker som tar til orde for at det ideologiske grunnlaget for angrepene må diskuteres på nytt.

I etterkant av markeringen har debatten rast om hvilket ansvar høyresida har for å bekjempe høyreekstremt tankegods. Parallelt har Frps bruk av begrepet «snikislamisering» fått ny aktualitet.

Basim Ghozlan er styremedlem i Muslimsk dialognettverk og i Rabita-moskeen i Oslo sentrum.

Ghozlan skulle ønske at samfunnsdebatten i kjølvannet av 22. juli tok sikte på å etablere noen felles rammer for hvordan man diskuterer samfunnsutfordringer.

– Vi må ta utgangspunkt i at alle ønsker det beste for Norge – å skape et bedre samfunn. Da kan man ikke ha som mål å «vinne». Det er bare totalitære som tenker at meningsmotstandernes argumenter kan utraderes, sier han.

Muslimsk dialognettverk er en paraplyorganisasjon som gjennom sine medlemsmoskeer representerer over 30.000 norske muslimer, og er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Etterlyser forsoning

Ghozlan er klar på at han ønsker religions- og kulturkritikk velkommen, og han mener at rammene for ytringsfriheten må være vide. Det han etterlyser, er et sosialt og politisk oppgjør med konspiratoriske forestillinger.

– Når du snakker om meningsmotstandere som fiender, bør vi bli enige om at man krysser ei grense. La oss si at jeg adopterte Isils retorikk, men sa at jeg var imot vold. Jeg tror likevel de fleste ville vært enig med meg i at jeg ville hatt et moralsk ansvar, dersom noen hørte på meg og handlet deretter.

Ghozlan framhever at en ryddigere og mer forsonende debatt ikke bare er viktig med tanke på å bekjempe ekstremisme, men også for å motvirke polarisering.

– Vi trenger en mer sivilisert debatt, og mindre – for å si det på godt norsk – skittkasting. Der må vi alle jobbe sammen, sier han.

Anmoder om oppgjør

Mohammad Usman Rana er styreleder i den muslimske tenketanken Wasila. Han har selv skrevet om viktigheten av å ta et ideologisk og teologisk oppgjør med muslimske ekstremister og peker på likhetstrekkene ved radikaliseringsprosessen på tvers av de ulike ekstremismene.

Rana tar til orde for en intensivering av det ideologiske oppgjøret med høyreekstremt tankegods. Han sier at dette er en oppgave som påligger samfunnet som helhet, men at høyresida bærer et særlig ansvar, fordi de har størst gjennomslagskraft.

– På samme måte som muslimer har et større ansvar for å motarbeide muslimsk ekstremisme. De kan dekonstruere en del av den teologiske argumentasjonen og har derfor størst påvirkningskraft, sier Rana.

Han oppfordrer Frp til å ta et oppgjør med retorikk han mener nører opp under konspirasjonsteorier om en muslimsk maktovertakelse av Europa. Samtidig ber han også Høyre om å tenke over hvilke holdninger de indirekte kan ha bidratt til å gjøre mer stuereine. Videre peker Rana på statsstøtten til stiftelsen Human Rights Service som et eksempel på tiltak man bør avstå fra i framtida. Han ber regjeringen om å i stedet satse på å skape flere møteplasser for dialog.

– Jeg tror at det fint går an å være innvandrings- og minoritetskritiske uten å ty til konspiratorisk retorikk sier Rana.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production