Ved tiårsmarkeringen av 22. juli-terroren betyr det mye for overleverne at de nå kan si ifra sterkere, i et åpnere klima. Vil det vedvare?
Jeg som ikke engang var i landet da det fryktelige skjedde, kan vel ikke skrive om 22. juli. Det er tanken som først melder seg, men så tenker jeg motsatt: Alle har et ansvar for å snakke om 22. juli!