Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Civita-leder Kristin Clemet reagerer på bruken av begreper i 22. juli-debatten:

Frykter økt polarisering

VIL TA DEBATTEN: Civita-leder Kristin Clemet synes begrepet snik­islamisering er problematisk. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB

ANSVAR: Kristin Clemet ønsker 22. juli-debatten velkommen, men advarer mot å mistenkeliggjøre vanlige folk.

I sin tale på tiårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli etterlyste Ap-leder Jonas Gahr Støre at høyresida «må trekke opp klare grenser mot det høyreekstreme».

Det har ført til en hard debatt om hvorvidt høyresida har «et særlig ansvar» for å bekjempe høyreekstremt tankegods.

Klassekampen har snakket med Kristin Clemet, leder av tenketanken Civita og tidligere kunnskapsminister for Høyre, om hvordan debatten kan tas videre.

Hun mener det er bra at det politiske aspektet ved terrorangrepene diskuteres på nytt. Samtidig advarer hun mot at «omtrentlig begrepsbruk» kan bidra til ytterligere polarisering.

– Sammenblandingen av så vide begreper som «høyresida» og «ekstremisme» kan føre til en fremmedgjøring av store deler av befolkningen, sier Clemet.

Etterlyser presisering

– Det er positivt at vi nå er over i et spor hvor vi diskuterer det politiske ved terrorangrepet 22. juli. Høyreekstremisme er så alvorlig og så tilstedeværende at man er nødt til å ta det seriøst, sier Clemet.

Hun viser til at AUF og Arbeiderpartiet lenge har etterlyst en ny debatt om 22. juli, og at utgangspunktet for å gjøre dette har bedret seg de siste månedene.

– Tidligere har det vært vanskelig å få tak på hva man har ment med å «ta et oppgjør». Det opplever jeg har blitt mer konkretisert, hvilket er bra.

Nå mener Civita-lederen at upresis begrepsbruk er i ferd med å gjøre debatten mindre konstruktiv enn hva den kunne ha vært.

Clemet frykter at det å knytte begrepet ekstremisme til den breie, demokratiske høyresida, bidrar til å fremmedgjøre store deler av befolkningen.

– Høyreekstremisme er ikke en variant av vanlig borgerlig tankegods, på samme måte som at voldelig revolusjonær virksomhet ikke er en variant av sosialdemokrati. Jeg tror det kan bli ganske farlig dersom man mistenkeliggjør vanlige mennesker, med et vanlig politisk engasjement, for å gi næring til totalitære ideer og stiller dem til ansvar, sier Clemet.

Hun understreker at det er en lang vei fra «enkelte uheldige utspill» fra enkeltpolitikere til ekstremisme.

Vil unngå skyldspørsmål

22. juli i år la Høyre-politiker og tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang ut et innlegg på Facebook hvor han anklaget Støre for å gjøre «tragedien til politikk».

I ettertid har flere Høyre-politikere støttet Støre i at høyresida bærer et særskilt ansvar for å stå opp mot høyreekstremisme.

Det får Clemet til å reagere. Hun understreker at hun er kritisk til både timingen og innholdet i Stangs utspill.

– Men påstanden om at høyresida har et «særlig ansvar» for å bekjempe høyreekstremisme, og at dette premisset aksepteres av folk i Høyre, synes jeg er nedslående, sier hun.

Clemet er enig med Støre i at alle partier har et ansvar for å ta et oppgjør med autoritære tendenser i egne rekker, men hun mener utspillene kan etterlate et inntrykk av å påta seg skylda for ekstremt tankegods.

– Jeg ble selv med i Høyre fordi jeg er liberal, og jeg opplever å stå i tradisjonen etter ledere som C.J. Hambro, som tidlig tok avstand fra fascismen, sier hun.

«Det radikale baklandet»

På tirsdag intervjuet Klassekampen journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

Han mener at det foregår en idéutveksling mellom demokratiske, høyrepopulistiske partier og et «radikalt bakland» hvor konspirasjonsteorier florerer.

Ifølge Strømmen mobiliserer Frp en viktig velgergruppe ved å referere til disse miljøenes forestillinger.

– Er du enig med Strømmen i at høyresida må bygge brannmurer mot ytterliggående og konspiratoriske miljøer?

– Det er ikke tvil om at høyreekstreme, høyreradikale og -populistiske forestillinger har fått et økt fotfeste i de seineste årene, sier Clemet.

Dette understreker hun at må bekjempes, og hun viser til at Civita har jobbet for dette i en årrekke.

Videre peker Clemet på at det i et demokrati alltid vil være ulike oppfatninger av hvilke meninger som er farlige, og hvilke som er legitime.

Hun mener både høyre- og venstresida kan bli flinkere til å imøtegå problematiske uttalelser fra egen fløy.

«Jeg tror det kan bli ganske farlig dersom man mistenkeliggjør vanlige mennesker»

KRISTIN CLEMET, CIVITA-LEDER

Samtidig mener hun man må passe seg for å stemple andre som ekstreme eller konspiratoriske.

– Jeg har tidligere kritisert mange av Frps utspill, men ikke fordi de har noe med konspirasjonsteorier å gjøre. Ta «snikislamisering» – det er et problematisk begrep, fordi det ikke er et presist begrep for hva som foregår i Norge.

– Men det er jo et begrep som kommer fra ekstreme miljøer?

– Jeg mener det ikke er så lurt å knytte begrepet til ekstremisme. Det er med på å fremmedgjøre helt vanlige, politisk engasjerte mennesker, som ikke har det fjerneste forbindelse med ekstremisme, sier Clemet.

Ny undersøkelse fra UiO

C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo publiserte nylig tall som viser at mer enn én av fire nordmenn mener at Ap har slått politisk mynt på terrorangrepet.

Blant Høyre-velgerne som ble spurt, er tallet 44 prosent.

Clemet sier at hun synes det er vanskelig å kommentere på det siste enkelttallet, og hun legger til at dette også kan ha endret seg det siste halvåret.

– Sett under ett synes jeg det var ganske fortrøstningsfullt at flertallet i befolkningen anerkjenner det politiske i angrepet.

At 44 prosent av Høyres velgere mener Ap har utnyttet angrepet til sin fordel, mener Clemet kan være en advarsel om hvilke følelser en polariserende debatt kan vekke.

– I verste fall frykter jeg at tallet ikke reduseres, hvis man nå går for langt i å etterlate et inntrykk av skyld. Det må vi være forsiktige med, sier hun.

Mener kunnskap er viktig

– Hva tenker du at det politiske Norge bør gjøre for å sammen jobbe mot ekstremisme?

– Opplysning og kunnskap er selvsagt viktig, og vi må være på vakt, både i det store og i det lille livet. Når det gjelder konkrete saker knyttet til for eksempel islam, har jeg tatt til orde for at man må prøve å diskutere hver sak for seg, og gjøre det på en konkret og rasjonell måte. Det kan dreie seg om hijab i politiet, delt svømmeundervisning eller egen mat i eldreomsorgen, sier Clemet.

Når det kommer til å bekjempe konspirasjonsteorier, mener Civita-lederen at deler av svaret er å imøtegå påstander med kunnskap og fakta.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at trollene sprekker i sola, men jeg tror motforestillinger bidrar til å minske oppslutningen om dem.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production