På denne dagen i 1893 ble underskriftskampanjen som skulle føre til stemmerett for kvinner i New Zealand, levert i en trillebår til landets parlament. Kampanjen ble orkestrert av suffragetten Kate Sheppard, et aktivt medlem i Det Hvite Bånd (WCTU) – en internasjonal, kristen avholdsorganisasjon for kvinner som kjempet for sosial reform. Kampanjen gikk over sju år. Nesten 32.000 kvinner skrev under. På den tida tilsvarte det omtrent en kvart av hele Europas kvinnelige befolkning, ifølge nettsidene til New Zealands regjering. 18 år tidligere hadde kvinner allerede fått delvis stemmerett i lokalvalg, forutsatt at de eide land. Denne loven gjaldt både for kolonisatorene og maoriene.
Hva skjer når finansøkonomien vokser på bekostning av realøkonomien?
Nyliberalismens fall
«Nyliberalismen varte fra midt på 80-tallet til omtrent for fem minutter siden» erklærte Financial Times nylig. Det er først når en epoke går mot slutten, at man forstår helheten: visdomsgudinnen Minervas ugle flyr i skumringen, som Hegel sa det. Geografisk slo nyliberalismens ødeleggelser til i tre trinn: først – på 1980-tallet – som en kollaps i lønningene i mange land i den tredje verden. Siden flyttet ødeleggelsene seg til den andre verden, de tidligere kommuniststater: Russlands industriproduksjon, landbruksproduksjon og reallønninger ble alle halvert på få år på 90-tallet. I tredje stadium ble det – spesielt under pandemien – til slutt klart hvor mye fattigdom som var blitt skapt i kapitalismens kjerne, i USA.
Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Maria Walberg, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug og Marie Sneve Martinussen skriver onsdager i Klassekampen.