– Dette har vært det mest aggressive året for abortrettigheter. Vi har sett 600 nye lovforslag og 90 nye vedtak som skal begrense kvinners rett til å bestemme over egen kropp, sier Ianthe Metzger, som er ansatt i organisasjonen Planned Parenthood.

I mai i år vedtok Texas en ny lov som skal gjøre det ulovlig å ta abort etter sjette uke, da de færreste i det hele tatt vet at de er gravide.

Nå tar flere organisasjoner og leger som jobber med reproduktiv helse, avgjørelsen til retten og saksøker Texas. Målet er å blokkere loven før den blir rettskraftig 1. september i år.

– Som en som tilbyr denne tjenesten og tar vare på folk, en som kjenner pasientene og deres historier, og som jobber i et miljø hvor abort er under sterke restriksjoner, forstår jeg hvor drastisk denne loven kommer til å være, sier Bhavik Kumar på telefon til Klassekampen.

Han er lege ved en abortklinikk i Houston i Texas og er blant dem som saksøker delstaten.

«Grunnlovsstridig»

Texas er ikke den eneste staten i USA hvor loven har blitt vedtatt, men alle andre steder har den blitt blokkert fordi statene ikke har myndighet til å forby abort.

– Vi saksøker staten fordi denne loven er grunnlovsstridig, sier Metzger.

Høyesterettsavgjørelsen Roe v. Wade fra 1973 fastslo at staten ikke kan gripe inn i kvinners rett til å avslutte et svangerskap. På grunn av denne kan ikke Texas håndheve loven selv. I stedet har de gitt ansvaret til privatpersoner. Etter planen skal Texas tilby en dusør på 10.000 kroner til de som klarer å saksøke personer som «medvirker» til abort.

Det inkluderer organisasjoner som Planned Parenthood som skal sikre et trygt aborttilbud, og leger som Bhavik Kumar, men også personer som for eksempel låner bort penger til en som skal ta abort.

– Denne loven er veldig inngripende. Hvis du tar taxi til en aborttime, kan sjåføren også bli saksøkt under denne loven, sier Metzger.

Hun mener at «Senate Bill 8», den nye abortloven, er spesielt bekymringsfull fordi den mobiliserer privatpersoner og oppfordrer dem til heksejakt på dem som velger å avslutte et svangerskap.

– Det kan være en person helt uten tilknytning til pasienten, og den gir et stort insentiv til alle som er abortmotstandere, sier hun.

Metzger forteller at de spesielt i årene under og etter Donald Trumps presidentperiode har sett en økning i slike lover, som blir diskutert flere steder. Hun mener at hensikten med disse lovene er å etter hvert velte Roe v. Wade og forby abort i hele landet.

Vanskelig å ta abort i Texas

Bhavik Kumar forteller at Texas allerede er en av de vanskeligste statene å ta abort i, og at de som jobber med abort, allerede er underlagt noen av de tøffeste restriksjonene i landet.

– Det er 24-timers obligatorisk ventetid, og kvinner er nødt til å møte opp til statlig pålagt rådgivning to ganger før de kan ta aborten, sier han.

I tillegg venter en rekke utfordringer pasienter som møter opp til aborttimen sin.

– Vi har abortmotstandere som demonstrerer utafor klinikken nesten hver dag. Noen av dem prøver å trenge seg inn på sentret vårt, forteller Kumar.

En annen utfordring er at staten gir penger til etablering av det som heter «crisis pregnancy centers», som ofte befinner seg rett ved siden av abortklinikker.

– Det er forvirrende for pasienter, og mange av dem tror at dette er abortklinikken de går til. De har ikke profesjonelle til stede, og målet deres er å gi falsk informasjon til den gravide.

På disse sentrene får gravide blant annet ultralydbilde hvor det står ting som «hei, mamma!». Målet til de falske klinikkene er å overbevise gravide om å fullføre svangerskapet.

Sørstatene i USA praktiserer i tillegg et helt annet aborttilbud enn mange andre steder. De som skal ta abort, må oppsøke egne sentre for å få tilgang. Dette er en helt annen praksis enn i statene i nord, hvor man kan få tilbud om abort hos fastlegen eller på sykehus.

Hadde lite opplæring

Kumar forteller at en stor utfordring knyttet til aborttilbudet, er at de fleste universitetene enten har veldig lite om abort på pensum, eller ingenting i det hele tatt.

Da han var medisinstudent, fikk han interesse for abort gjennom det frivillige programmet Medical Students for Choice. Først der lærte han hvor mange restriksjoner abortklinikker i stater som Texas er underlagt, og at det blir færre og færre tilbydere av abort.

– Jeg bestemte meg for at det måtte være meg. Jeg må trenes opp og komme tilbake til Texas for å jobbe med abort, fordi folk trenger tilgang til det, sier Kumar.

Han mener at det er en aktiv innsats fra myndighetenes side å skape en stillhet rundt abort, og at de kan tjene på denne stillheten fordi det til gjengjeld blir dårligere kunnskap om abort.

– Jeg har hatt folk i praksis hos meg som sier de ikke var klar over at abort fortsatt er lovlig i Texas.

Til tross for at det ifølge Kumar ikke er god nok opplæring om abort, er det veldig vanlig blant amerikanske kvinner å avslutte et svangerskap. Én av fire amerikanske kvinner tar abort i løpet av livet.

– Da jeg studerte, var tallet nærmere én av tre. Derfor er det veldig uheldig at det er så lite kunnskap om det blant leger og framtidige leger.

Bekymret for framtida

Før Roe v. Wade var det ikke uvanlig i USA å ta abort ulovlig. Dette er en praksis som fortsetter i en rekke land hvor det er totalforbud mot abort, og kan i verste fall ende med at kvinnen dør. Nå frykter de som jobber med reproduktiv helse, at det igjen kan bli farlig å ta abort.

Kumar frykter at folk vil se etter egne alternativer og metoder når myndighetene vedtar restriktive abortlover. Mange av disse alternativene kan også være utrygge for kvinnene.

– Når abort er ulovlig, presses tilbudet til det skjulte, hvor det verken er regulert eller trygt. Selv nå som abort fortsatt er lovlig i Texas, hører jeg fra pasienter som har undersøkt ting på internett og sett etter alternative metoder å ende svangerskapet på, sier han.

Blant de Klassekampen har snakket med, er det også en utbredt bekymring om at loven i størst grad vil ramme fattige kvinner.

– Selv om det er en utfordrende situasjon for alle som ønsker å ta abort, kan de med gode økonomiske forutsetninger reise til en annen delstat. Ikke alle har mulighet til det. Det er først og fremst kvinner med dårlige økonomiske forutsetninger denne loven vil ramme, veldig mange av dem svarte og latinamerikanske kvinner, sier Ianthe Metzger.