Forrige lørdag vant Julia Duncournau Gullpalmen i Cannes for sin andre film «Titane», en outrert, monoman og eksperimentell kroppshorror- og sex med biler-film (det er en sjanger). Hun er faktisk den første kvinnelige filmskaperen som har vunnet Palme d’Or siden Jane Campion med «The Piano» i 1993. De to er også de eneste. Siden Lars von Trier herjet Croisetten på 1990-tallet, har få vinnere av Gullpalmen så vel som de andre gjeve prisene, vakt særlig mye oppmerksomhet, og det har vært langt mellom skandaløse utdelinger. Om noe var det vel en skandale at Jacques Audiards ekstremt middelmådige og spekulative flyktningthriller «Dheepan» fikk prisen i 2014, eller at «I, Daniel Blake» av Ken Loach trumfet foran Olivier Assayas’ visjonære og elegante teknodystopi «Personal Shopper» to år seinere.