I sitt innlegg «Norges nye jødehat» i Klassekampen 19. juli «argumenterer» Jens Saugstad for at «Israel [har] en ubetinget plikt til å beskytte ikke-stridende borgere mot angrep rettet mot dem som mål.» Denne påstanden – og en rekke andre i innlegget – reiser flere spørsmål som Saugstad bør svare på:

• Har ikke palestinerne rett til å forsvare seg mot israelske angrep som retter seg mot palestinske sivile som mål?
• Har ikke palestinerne rett til motstand mot israelsk okkupasjon og undertrykkelse?
• Omfatter den påståtte israelske plikten til å beskytte sine ikke-stridende borgere, en rett til systematisk å ramme ikke-stridende palestinske demonstranter med dødelig vold eller vold som påfører livsvarige skader?
• Eller palestinske fiskere som forsøker å skaffe seg levebrød ved å fiske utenfor Gaza?

• Omfatter den påståtte israelske plikten til å beskytte sine ikke-stridende borgere også retten til å arrestere og torturere barn?
• Og omfatter denne israelske plikten også retten til å bygge en separasjonsmur på palestinsk territorium, i strid med folkeretten?

«Identifikasjonen av israelere på den ene siden, og alle jøder på den andre, er uholdbar.»

Alt dette er anført av Israel som selvforsvar. Da blir det også relevant å spørre:

• Hvilke midler vil Saugstad godta eller anbefale at palestinerne bruker i sin kamp mot israelsk undertrykkelse og okkupasjon?

Gjennom sitt forsvar for den påståtte israelske plikten til å forsvare egne borgere, ignorerer Saugstad hele konfliktens utgangspunkt. En realistisk vurdering av rettigheter, plikter og virkemidler krever en forståelse av hele konflikten.

Jo, Hamas bryter folkeretten når de avfyrer raketter mot Israel som med en viss sannsynlighet vil ramme sivile. Det er terrorisme. Dog er denne terrorismen av mindre omfang enn når Israels vold systematisk og usystematisk rammer palestinske sivile, nettopp for å skremme og true palestinerne til underkastelse og passivitet.

Den groveste påstanden i Saugstads innlegg er imidlertid at hensikten med palestinsk motstand generelt og Hamas’ terror spesielt er å ramme jøder og at «den uhyggelige konklusjonen [blir] at jøder mangler moralsk og rettslig status som mennesker.» Dermed er ikke israelerne israelere, men bare jøder, ikke også kolonister og okkupanter. Denne identifikasjonen av Israel og israelere på den ene siden, med alle jøder på den annen, er uholdbar. Men verre er at Saugstads såkalte logikk også må føre til at det israelske terroristiske «forsvaret» av egne borgere, fratar palestinerne moralsk og rettslig status som mennesker siden de israelske angrepene er rettet mot dem som palestinere.

Det er mulig Saugstad vil innvende at han utelukkende snakker om Israels rett til å forvare seg mot Hamas’ rakettangrep. Men det er også et dårlig argument. For når hendelser gjentar seg på omtrent samme måte år etter år, må man selvsagt lete etter grunnleggende årsaker.

Et reelt forsvar av sivile israelere innebærer at man søker en løsning på den grunnleggende konflikten. Det har israelske myndigheter aldri gjort. Israelsk politikk er å fortsette diskriminering, undertrykkelse, okkupasjon og krig, kort sagt terror overfor palestinerne.