Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Etter å ha flyttet tilbake ser jeg at den fremdeles finnes, denne gjerrige vaktsomheten, skriver Birger Emanuelsen.

Lyset der hjemme

I SVEVET: Forfatter Birger Emanuelsen tok sjansen og flytta hjem til Tromøya. «Det er en romantisk forestilling, naturligvis, naiv og drømmende, og lett å gjøre narr av. Samtidig fyller disse grøntvoksende og frie omgivelsene meg med klebersteinsglede.» Hanne Marie Lenth Solbø

Vi klarte å bestemme oss. Etter nesten ti år og tre barn tok vi valget om å flytte fra hovedstaden for å bygge et nytt liv helt sør på Tromøya, i det gamle landbruksområdet folk her kaller utsida. Vi er snart ferdig med å reise et hus og et skriveloft på et lite tun hvor det bor tre andre familier. Rundt oss ligger gulrotåkere og svaberg, det tripper høner og katter langsmed husveggen, og hester og kyr beiter på jordene nedenfor. Ennå er tomta full av hardpakket jord og grus, dødt land, men i det siste har vi sett for oss frukttrær og bærbusker, en liten steinsatt bålplass, rikelig med villblomster og vekster, en hage med rom for både mennesker og insekter og småkryp.