- Da jeg var liten, gikk alle rundt med en tråd rundt fingeren. Den strakte seg ned mot bakken og holdt seg stram av en slags kule man kunne få i ulike farger. Noen hadde neonlys inni, andre hadde flammemønster på siden. Med litt øvelse kunne man få kula til å spinne. Og hvis den spant raskt nok, gikk den på magisk vis opp til hånda di igjen. Den kunne også gå utover, oppover eller mellom beina, men bare hvis man var veldig god. Hvert friminutt ble viet til å lære seg nye triks. Det var om og gjøre å bli best.
Jojo
Dagboka
