Kamp om jordmora
Jordmorforeningen kaller ny, privat jordmorsatsing for tapping av offentlige ressurser:
Det er allerede mangel på jordmødre i Norge, og nå tilspisses kampen ytterligere. Det private legetilbudet Dr. Dropin vil etablere en jordmortjeneste. I stillingsannonsen skriver Dr. Dropin at de «søker engasjerte autoriserte jordmødre til vårt nye eventyr innen jordmortjenester».
Etableringen av jordmortjenesten er en del av en større satsing innen kvinnehelse hos Dr. Dropin, forteller daglig leder Daniel Sørli.
Med en pågående rekrutteringsprosess ser de for seg å i første omgang ansette tre jordmødre. Sørli opplyser at satsingen starter i Oslo, før de vil utvide til Bergen, Trondheim og Stavanger. Målet er å være til stede i de største byene.
«Det er viktig for oss å rekruttere jordmødre med erfaring, og foreløpig ser det lovende ut med hensyn til antall søknader», skriver Sørli i en e-post.
At private aktører skal konkurrere med det offentlige om erfarne jordmødre, lover ikke bra, skal vi tro Kari Aarø, leder i Den norske jordmorforening:
– De tapper det offentlige for ressurser, sier hun.
Hun forteller at de har hørt at jordmødrene blir tilbudt lønninger på over én million, nesten det dobbelte av det de får på sykehusene.
– Nå starter kampen om jordmødrene. Nå må det offentlige på banen for å få til et tilbud for alle og sørge for at jordmødrene blir i offentlig sektor, sier Aarø.
I en tekstmelding avviser Sørli i Dr. Dropin at det er snakk om millionlønninger. Han vil ikke kommentere lønnsvilkårene, men skriver at de vil tilby konkurransedyktig lønn.
Utelukker ikke nipt-testing
Tidligere denne uka skreiv Klassekampen om private aktører som har søkt om virksomhetsgodkjenning for tidlig ultralyd og nipt-test, en type fosterdiagnostistikk. Dette tilbudet kan gjennomføres både av jordmødre og gynekologer.
Ifølge Sørli har ikke Dr. Dropin søkt om godkjenning, men han utelukker ikke at det med en etablert jordmortjeneste kan bli aktuelt:
«Tjenesten er knyttet til vårt langsiktige arbeid med å ha et bredt tilbud innenfor kvinnehelse og graviditet, der nipt-testing vil inngå i dette. Dette vil bli avklart når vi starter med tjenesten», skriver han.
Videre viser han til en rapport fra Helsedirektoratet der det kommer fram at flere jordmødre ikke får brukt kompetansen sin, og at det pekes på som en av årsakene til at flere går over til det private.
Til utspillet fra Aarø om ressurstapping skriver Sørli:
«Norge trenger flere jordmødre for å imøtekomme pasientenes behov. Med det nye regelverket er det grunn til å tro at etterspørselen etter jordmødre vil øke ytterligere. Jeg er tilhenger av et sterkt offentlig helsevesen med komplementære private tjenester. Så tenker jeg at det må være opp til den enkelte jordmor hvilken arbeidsplass som er mest attraktiv.»
Kapasiteten er der
Aarø i Den norske jordmorforening forteller at det finnes kapasitet i det offentlige til å gjennomføre det nye tilbudet med tidlig ultralyd og nipt-test. Da må ultralydjordmødre få fulltidsstillinger og ikke jobbe på flere avdelinger, sier hun.
Aarø sier de må motiveres med faglig utvikling, lønn og arbeidsforhold, og hun legger til at de bør få lønn på nivå med andre spesialister.
– Jeg vil tro at de private ser for seg at det offentlige skal kjøpe tjenester hos dem. Vi ser jo helst at dette tilbudet er et offentlig tilbud, hvis det skal være gratis og for alle, sier hun.
Ifølge Aarø ønsker flere medlemmer i jordmorforeningen å gå over til det private.
– De opplever at de ikke når fram med ønsker om større stillingsprosent og lønnskrav på de offentlige sykehusene.
Hun understreker at det er politikernes ansvar å sørge for konkurransedyktige sykehus, ettersom det er de som har vedtatt tilbudet om tidlig ultralyd og nipt-test.
– De må betale det det koster, sier Aarø.
Får ikkje jordmorsøkarar til sjukehuset
Kampen om jordmødrer er hard landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangla 700 jordmødrer i 2035. Mange av landets jordmødrer er i ferd med å pensjonera seg.
Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF er blant sjukehusa som står eit generasjonsskifte. Sjukehuset har i alt 40 jordmødrer. Fleire jordmødrer har nyleg pensjonert seg, mens fem av jordmødrene er 60 år eller eldre.
Klinikkdirektør Kjersti Tollaksen fortel at det er utfordrande å få søkarar til jordmorstillingane.
– Me har fleire stillingar som står tomme, og me har også oppretta nye stillingar som me ikkje har søkarar på.
Blant anna søkte sjukehuset nyleg etter ei ultralydjordmor i samband med at alle over 35 år skal få tilbod om tidleg ultralyd frå 1. september.
– Ingen søkte innan fristen, seier Tollaksen.
Går til kommunane
Det er dei kommunale helsestasjonane i kommunar rundt Haugesund som gir sjukehuset kamp om jordmødrene. Kommunane har dei siste åra tilsett fleire jordmødrer.
– Me ser at dersom kommunen kunngjer ei 100 prosent stilling, så er det våre jordmødrer som søker, seier Tollaksen.
– Det er klart at då går dei frå ein hektisk tredelt turnus til ein dagjobb. For nokre i visse periodar av livet er det veldig attraktivt.
Ifølge Tollaksen opplever er det ikkje konkurranse frå private aktørar om jordmødrene i Haugesund.
For å få nok jordmødrer bruker Haugesund sjukehus vikarbyrå. Fleire av jordmødrene kjem som vikarar frå Danmark, ifølge Tollaksen.
– Me har vore avhengig av vikarbyrå ei stund. Det er mange av dei same faste som kjem. Det er bra, dei blir kjente med dei andre.
Sjukehuset bruker også utdanningsstillingar og er i ferd med å utdanna fem nye jordmødrer frå eigne rekker.
Slit mange stadar
På halvparten av alle sjukehusa i landet vil minst to av ti jordmødre gå av med pensjon dei fem neste åra. Enkelte av stadane når opp mot 50 prosent pensjonsalder i same tidsrom, ifølge ein fersk rapport frå Riksrevisjonen. Sjukehuset i Haugesund er langt frå det einaste som opplever at det sit langt inne å rekruttera nye jordmødrer. I undersøkinga Riksrevisjonen gjorde svarte kvart fjerde leiar for avdelingar med jordmødrer at dei har hatt mislykka rekrutteringsforsøk dei siste tre månadene.
