Det er 26 år siden folkemordet i Srebrenica. Er det noen som virkelig kan forstå smerten det påførte? Ingen har makt til å gjenopplive de mer enn 8000 uskyldige og gutter og menn fra Srebrenica – blant dem min bror med sine to sønner og nevøen min – som fra 11. til 22. juli 1995 ble massakrert av bosnisk-serbiske militærstyrker, med hjelp av militære og paramilitære styrker fra Serbia. En påminnelse om Srebrenica er en investering for fred og framtida.
Hat er et slags begjær som forsterker seg selv. Overdrevent begjær skader både en selv og den eller dem det rettes mot. Har noen en bedre definisjon?
Mitt innlegg i Klassekampen 26. juni ble besvart av advokat Oddmund Enoksen 3. juli. Her hevder Enoksen at han ikke har påstått at Yngvar Nielsens «fremrykningsteori» fra 1889 ikke er blitt tilbakevist. Det er historikeren Kjell Haarstad som har påstått det i en bok utgitt i 1992. Men Enoksen siterte Haarstads påstand om at «fremrykningsteorien» ikke er imøtegått på faglig grunnlag, samt Haarstads utsagn om at det «kan jo rett og slett skyldes det faktum at det basale i hans teori står urokket, ennå i dag». Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at Enoksen er av samme oppfatning, nemlig at samene ikke kom til Røros-traktene før på 1700-tallet, til tross for at skriftlige kilder omtaler samer her på første halvdel av 1600-tallet og arkeologiske funn i sørsamisk område går tilbake til vikingtid og eldre jernalder.