Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Strømmeinntektene vokser i norsk bokbransje, men flere forfattere har ikke blitt invitert med på festen:

Lite lyd fra debutantene

LYDLØS: Forfatter Maria Dorothea Schrattenholz er blant de mange forfatter­debutantene som ikke er utgitt i lydformat.

Bare 10 av 27 prisnominerte debutantbøker finnes som lydbok. Forfatter Maria Dorothea Schrattenholz mener utvalget burde være like godt på lyd som på papir.

Helt siden 1964 har Den norske Forfatterforening delt ut den høythengende Vesaasprisen – Tarjei Vesaas’ debutantpris – til årets beste skjønnlitterære debutant. Siden 2014 har også 3–4 ekstra debutanter hvert år fått gleden av å være nominert.

Men selv om disse forfatterne er aldri så kritikerroste, er det mange av dem som enda ikke har fått debutverket ut på lyd.

Blant de 27 bøkene som har vært nominert siden 2014, finnes det bare lydbokversjoner av ti.

Vil på lyd

Forfatter Maria Dorothea Schrattenholz er en av dem som ikke har blitt utgitt i lydbokformatet.

Verken debutdiktsamlingen «Atlaspunkt» (2015) eller hennes ferske kritikerroste «Protosjel», som begge er utgitt på forlaget Oktober, er spilt inn.

Og det er tilsynelatende heller ingen planer om dette.

– Har du i det hele tatt diskutert lydbokutgivelse med forlaget ditt?

– Nei, men jeg har heller ikke tatt opp temaet. Jeg har vel rett og slett ikke tenkt på det. Jeg antar forlaget har gjort sine vurderinger for hva de velger å utgi på lydbok.

Alexander Even Henriksen

Schrattenholz erkjenner at hun selv ikke hører på lydbøker siden hun føler hun leser best med øynene, men til tross for dette mener hun utvalget burde være like godt på lyd som på papir.

– Det er mange mennesker som ikke kan lese tekst på papir eller skjerm, av forskjellige årsaker. Flere lydbøker kan jo derfor sees som et tiltak for inkludering.

– Synd

Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen mener det er synd at såpass mange ferske kritikerroste forfattere ikke er gitt ut på lyd.

– Lydbok er et egnet format til å skape interesse rundt debutanter. Når man har et lydbokabonnement, er terskelen mye lavere for å sjekke ut nye navn enn å kjøpe en fysisk bok.

Da Strawberry nylig kjøpte opp krimforlaget Goliat, fikk de også med seg Mark Jørgensen som lydbokredaktør. I et intervju med Bok365 oppfordret en offensiv Jørgensen alle norske forfattere som ikke er utgitt på lyd til å kontakte ham:

«Noen store forlag prioriterer kun deres største forfattere, og dermed får ikke alle forfatterne deres ta del i den voksende strømmeøkonomien», sa Jørgensen.

Henriksen bekrefter at Strawberry følger med på hvilke lydbokrettigheter som ikke er forløst hos andre forlag.

– Vi vil vurdere alle som ikke er utgitt på lyd andre steder, og vi har en lav terskel for å gjøre dette. Å være bare på papir er ekstra synd for debutantene, som er avhengige av å bygge leserskare, sier han.

– Vitner det om en litt slapp holdning hos andre forlag når de ikke får debutantene sine ut på lyd?

– Det kan i hvert fall virke som om de prioriterer de absolutt mest kommersielle titlene, men jeg skal ikke legge meg for mye opp i hvordan andre jobber.

Strawberry har tidligere fått kritikk for fravær av egne debutanter, men Henriksen kan opplyse om at den første kommer i høst: Mathias Haven med novellesamlingen «Kjærlighet i Minnesota».

– Den kommer også på lyd?

– Ja, selvfølgelig. Med en gang!

– Ville dere spilt inn en smal diktsamling av en debutant også?

– Dikt er jo fantastisk som lydbok! Selv om slike bøker ikke nødvendigvis kommer høyt opp på spillelistene, genererer det omsetning for forlag og forfatter over tid. Dessuten må jo forlagene tilgjengeliggjøre poetene for folket.

Satser på å spille inn flere

Gyldendal har hatt fem nominasjoner til Vesaas-debutantpris siden 2014. Tre av disse – Zeshan Shakar, Lars Svisdal og Hanna Stoltenberg – har også mottatt prisen. Men Shakar og Stoltenberg er foreløpig de eneste som har fått prøve seg på lyd. Markedssjef i Gyldendal Harald Fougner mener lydbøkene har uteblitt fordi Gyldendal først ble et lydbokforlag i full grad for et halvt år siden.

– Tidligere var det slik at Lydbokforlaget bestemte hvilke av våre titler som skulle spilles inn, men nå som vi gjør dette selv, satser vi på å spille inn langt flere bøker på lyd.

– Kunne dere ikke ha vært mer offensive mot Lydbokforlaget og bedt dem om å lage lydbøker av flere av Gyldendals debutanter?

– Jo, det kan du si, men det er viktig å huske på at veldig mye har skjedd i lydbokfeltet de siste årene, så de vurderingene Lydbokforlaget gjorde, var på helt andre premisser enn slik det er i dag.

– Kan Gyldendals debutanter forvente å få lydbokversjon?

– Jeg vil ikke henvende meg til egne forfattere gjennom avisa, men jeg er helt sikker på at en betydelig del av ny norsk skjønnlitteratur vil bli utgitt som lydbok i nær framtid hvis forfatteren vil.

– Dere er ikke redde for at Strawberry får tak i lydbokrettighetene som dere ikke har realisert?

– Nei, vår ambisjon for lydbøker er vel så stor som Strawberrys, og vi håper at vi innen kort tid får gitt ut det meste av det som egner seg for lydbokformatet.

– Går mot mindre mangfold

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik mottok selv Vesaas’ debutantpris da hun ga ut romanen «Applaus» i 2002. Etter dette har hun gitt ut to romaner og en sakprosabok. Ingen av disse finnes imidlertid som lydbok, noe Kriznik må medgi at hun egentlig er litt skuffet over.

Kriznik tror imidlertid ikke man bare kan skylde på forlagene for den manglende lydboksatsingen på mindre kommersiell litteratur og ferske forfattere.

– Jeg tror problemet er at strømmetjenestene tar så stor del av omsetningen at forlagene ikke ser seg tjent med å spille inn lydbøker av bøker med lavere salgspotensial. Dessuten er det forskjell på hva slags bøker som blir lyttet til, og hvilke som blir lest.

Kriznik mener at strømmetjenestene har ført til en enda større grad av konsentrasjon rundt bestselgere enn det som har vært tilfelle i bokhandel.

– Aldri har så mange kunnet lytte til så mange titler, men aldri har så mange lyttet til så få. Sånn strømmetjenestene er innrettet, trekkes litteraturen i en annen retning enn det som er målet for litteraturpolitikken. Det går mot mer enfold og ikke mer mangfold.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production