Skal diskutere CO2-lagring i Nordsjøen med britenes energiminister:
Isabel Müller Eidhamar, NTB
MØTES: Olje- og energiminister Tina Bru (H) får besøk fra over dammen for å diskutere et videre energisamarbeid mellom Norge og Storbritannia. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olsson
Den britiske ministeren for næringsliv, energi og industristrategi Kwasi Kwarteng kommer på norgesbesøk mandag for å bli inspirert til videre energisamarbeid mellom Norge og Storbritannia.
Møtet med Norges olje- og energiminister Tina Bru (H) skal blant annet handle om fornybar energi og havvind, krafthandelsavtalen, gass og Equinors ambisiøse CO2-lagringsprosjekt Northern Lights, som ble igangsatt i fjor vår.
– Møtet vil ta for seg hele bredden av energisamarbeidet, både fornybar energi, gass, og mulighetene for nye industrier som havvind, hydrogen og fangst og lagring av CO2, sier kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet (OED) til NTB.
Satsing på CO2-lagring
Northern Lights-prosjektet er et samarbeid mellom oljegigantene Equinor, Shell og Total. Prosjektet går ut på å opprette et CO2-depot 2500 meter under havbunnen på norsk sokkel. Der skal norske og europeiske CO2-utslipp injiseres og lagres permanent.
Northern Lights inngår i det nasjonale prosjektet Langskip, som har en prislapp på totalt 25 milliarder kroner.
OED bekrefter at blått hydrogen også vil bli et tema under ministermøtet. Det er hydrogen som er framstilt av naturgass, hvor en fanger og lagrer det aller meste av CO2 som frigjøres i produksjonen.
Lunsj og avfallsforbrenning
I løpet av dagen skal britene blant annet spise lunsj med Tina Bru og konsernsjef Anders Opedal i Equinor for å diskutere Northern Lights, og Kwarteng skal besøke Fortums avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud helt sør i Oslo
Britene har selv mange avfallsforbrenningsanlegg og kan derfor være spesielt interessert i fangst og lagring av CO2 fra slike anlegg.
UTFØRT: Statsminister Erna Solberg (H) holder tale for de siste norske kampsoldatene som lørdag kom hjem Afghanistan.
FOTO: FREDRIK HAGEN, NTB Fredrik Hagen
– Dere er den siste kontingenten som kommer hjem etter vel utført oppdrag for Nato i Afghanistan. Det har vært et krevende, men viktig oppdrag. Dere har løst det med profesjonalitet og integritet, sa statsminister Erna Solberg (H) til de hjemvendte soldatene på Gardermoen.
Hun tok imot de siste styrkene sammen med forsvarssjef Frank Bakke-Jensen og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Yngve Odlo.
– I samtale med afghanske myndigheter og våre nære allierte har jeg stadig hørt hvor verdsatt den norske militære innsatsen har vært. Dere har tatt gode avgjørelser under press, og vi er stolte av den jobben dere har gjort. Vi er stolte av dere, sa Solberg og la til:
– På regjeringens vegne, tusen takk. Og velkommen hjem.
Siden 2001 har 9.200 nordmenn tjenestegjort i landet.
TIKK, TAKK: Klokka tikker for statsminister Stefan Löfven. Innen midnatt må han si om han vil gå av eller utlyse nyvalg, bare ett år før neste riksdagsvalg. FOTO: ANDERS WIKLUND, TT NYHETSBYRÅN/ NTB Anders Wiklund / TT NYHETSBYRÅN
For én uke siden ble regjeringen til Stefan Löfven felt av et mistillitsforslag i Riksdagen, og ved midnatt i dag går fristen hans ut.
Skal han gå av som statsminister og gi stafettpinnen videre til Riksdagens talmann (tilsvarende stortingspresidenten i Norge), som dernest vil iverksette nye regjeringssonderinger? Eller vil Löfven utlyse et nyvalg – bare ett år før det ordinære valget i 2022?
Statsvitere og kommentatorer svenske medier har intervjuet de siste dagene, tror mest på det siste alternativet. Det gjør også journalist og forfatter Olle Svenning, som på 1960-tallet var rådgiver for «Sveriges Gerhardsen», statsminister Tage Erlander.
– Jeg er nesten helt overbevist om at det blir nyvalg, sier Svenning på telefon fra den svenske vestkysten.
– Feilslått strategi
Stridsspørsmålet som felte regjeringen, handlet om en utredning som åpner for markedsliberalisering av leieprisene på nye boliger. Dette var en rød linje for Vänsterpartiet.
Utredningen var del av den såkalte Januaravtalen – regjeringsplattformen som Socialdemokraterna og Miljöpartiet (Mp), som dannet mindretallsregjering i januar 2019, forhandlet fram med støttepartiene Centerpartiet og Liberalerna. Avtalen ble refset av Vänsterpartiet, både fordi den sto for en nyliberal politikk og fordi Centerpartiet og Liberalerna fikk gjennom en klausul som stengte Vänstern ute fra all «innflytelse over den politiske retningen i Sverige».
Til slutt slapp Vänsterpartiet likevel fram Löfvens regjering og Januaravtalen, fordi partiet så alternativet – en borgerlig regjering støttet av Sverigedemokraterna (SD) – som verre.
Svenning ga i Klassekampen den gang en knusende dom av Januaravtalen, «Sossarna» og deres «selvutslettende strategi». De burde heller gå i opposisjon, mente han.
– Jeg synes jeg gjorde en ganske riktig bedømming. Dette var en umulig konstruksjon for Socialdemokraterna. Det eneste som forsvarte det, var at man ville holde SD utenfor. Men effekten har vært at SD har blitt et akseptert og tenkbart regjeringsparti. Så strategien har vært feilslått, sier Svenning i dag.
Han er heller ikke imponert over partiets håndtering av den siste ukas politiske spill.
– Det overrasker meg, for sosialdemokrater bruker å være gode på strategiske maktspill. Men her har de mislyktes helt. Det hadde vært fullt mulig å gjøre opp med Vänsterpartiet om markedsleie, men Socialdemokraterna prøvde ikke engang å forhandle. De tok ikke mistillitstrusselen på alvor.
Små marginer – og rebeller
Istedenfor å utlyse nyvalg, kan Löfven velge å gå av. Da vil Riksdagens talman ha totalt fire forsøk på å sondere mulighetene for en ny regjering, før det automatisk blir nyvalg.
I teorien kan Löfven altså håpe å få fortsette som før i en mindretallskoalisjon med Mp. For dét kreves det støtte fra 175 riksdagsmandater.
Olle Svenning, forfatter og journalist
Men fordi det tidligere støttepartiet Liberalerna nå har sagt at de heller ønsker en borgerlig regjering, trenger Löfven og co. støtte fra alle riksdagsmandatene til Socialdemokraterna, Mp, Centerpartiet og Vänsterpartiet – som utgjør akkurat 175 stykker om også to «rebeller i riksdagen» regnes med. Den første er Amineh Kakabaveh, tidligere Vänsterparti-politiker. Den andre er Helena Lindahl fra Centerpartiet.
Det er særlig knyttet spenning til hvordan sistnevnte vil stille seg i en eventuell avstemning; i 2019 gikk hun imot sitt eget parti da Löfven ble stemt fram, og på torsdag varslet hun på Facebook at «Löfven har fått sin sjanse og utfallet har ikke vært bra».
Budsjettspørsmål avgjør
Grunnen til at Svenning og andre tror Löfven vil gå for et nyvalg, handler om det framtidige statsbudsjettet.
– Löfven kan få støtte for en ny regjering i Riksdagen. Men hans problem er at han innen kort tid må legge fram et budsjett, sier Svenning.
Han forklarer at et slikt budsjett vil utarbeides av Socialdemokraterna, Mp og Centerpartiet. Men det må godtas av Vänsterpartiet for at det kan gå igjennom.
Samtidig har Centerpartiets leder Annie Lööf så seint som i forrige uke sagt det hun har sagt så mange ganger før: Hun forhandler verken med SD eller Vänsterpartiet – og det er dermed uaktuelt å gi Vänsterpartiet noen som helst form for budsjettinnflytelse.
«Sosialdemokratenes strategi har vært feilslått»
— OLLE SVENNING, FORFATTER OG JOURNALIST
Det vil ikke Vänsterpartiet finne seg i denne gangen, mener Svenning. Han tror partiet vil si nei til et nytt nyliberalt budsjett de ikke får påvirke.
– Og hva skjer da?
– Da vil høyresidas alternative budsjett få støtte av et flertall i riksdagen, og Stefan Löfven og regjeringen vil da være tvunget til å styre Sverige på et høyrebudsjett.
– En drømmesituasjon
Vissheten om dette dytter Löfven til å gå for nyvalg, mener Svenning – i likhet med flere politiske kommentatorer.
– Med trusselen om en borgerlig regjering eller et borgerlig budsjett støttet av SD – risikerer ikke Vänsterpartiet å måtte godta et nyliberalt budsjett fra Sossarna, Mp og Centern?
– Jeg tror ikke det. Vänsterpartiet har alltid støttet sosialdemokratene i slike kriser, men vi må huske på at de har hatt en ekstrem framgang de siste dagene, med motstanden mot markedsleie. Det er et praktisk spørsmål som appellerer til arbeidervelgere og gjelder tre millioner svensker. Opinionssifrene deres stiger. Det er en drømmesituasjon for Vänstern, og jeg tror ikke de vil gi opp den posisjonen nå, sier Svenning.
Den siste tilgjengelige nasjonale meningsmålingen da Klassekampen gikk i trykk i går, var publisert før regjeringen ble felt (søndag 22. juni). Da lå både Liberalerna og Mp under sperregrensa med henholdsvis 2 og 3 prosent, mens Vänsterpartiet hadde hele 12. Sosialdemokratene ble målt til 24 prosent, som er blant det laveste partiet har sett.
