Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Personer med funksjonsvariasjoner ønsker at kulturlivet fortsetter å satse digitalt også etter pandemien:

Lei av kulturens barrierer

KUNNE VÆRT BEDRE: Cato Lie er rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Han synes det er fint at flere kulturaktører satser digitalt, men vil heller at kulturlivet skal tilrettelegges bedre.

Særlig én gruppe ønsker seg digitale arrangementer etter pandemien. Det er fordi kulturtilbud vanligvis er utilgjengelige, tror Cato Lie i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

– Jeg håper digitale kulturtilbud er kommet for å bli, sier Cato Lie.

Han er rådgiver i Funksjonshemmedes Felles- organisasjon og jobber med universell utforming. Lie er selv rullestolbruker.

Klassekampen skrev nylig om teaterbransjens reaksjoner på «National Digital». Det er Nationaltheatrets nye strømmetjeneste, der man kan se ferdiginnspilte forestillinger digitalt.

Regissør Tyra Tønnessen kalte digitalt teater «en pervertering av teatret», og Stefan Larsson, teatersjef ved Den Nationale Scene, mente digitalt teater ofte blir direkte dårlig.

Men i motsetning til skeptiske bransjefolk er publikum positive til å se digitale forestillinger også etter pandemien. Det viser tall fra Norsk publikumsutvikling (NPU), en forening som arbeider for å styrke kunstens og kulturens posisjon i samfunnet.

Vil ha mer kultur digitalt

I en fersk undersøkelse spurte NPU blant annet om publikum «har en funksjonsvariasjon som gjør at de opplever barrierer i forbindelse med deltakelse».

Det er særlig personer i denne gruppa som tror de vil bruke digitale kulturtilbud etter samfunnet er gjenåpnet.

I undersøkelsen som ble utført i mai i år, svarer 24 prosent av dem med funksjonsvariasjoner at de tror digitale kulturarrangementer «vil spille betydelig rolle for dem etter pandemien».

Blant dem som ikke oppga funksjonsvariasjoner, svarte 11 prosent det samme.

– Utilgjengelig samfunn

Lie har selv benyttet seg av digitale kulturtilbud det siste året, og han er blant dem som håper tilbudet opprettholdes etter koronaen.

Han tror likevel tallene fra NPU først og fremst kan fortelle oss noe om det ordinære kulturtilbudet for personer med funksjonsvariasjoner.

– Norge er et veldig utilgjengelig samfunn. Akkurat nå er ikke samfunnet vårt tilrettelagt for alle, sier han.

I regjeringens handlingsplan for universell utforming fra 2015, står det at bare 7 prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede. 21 prosent var tilgjengelige for synshemmede.

– Hovedårsaken til at behovet for digitale arrangementer i denne gruppa er stort, er fordi samfunnet ellers er fullt av barrierer for dem, sier Lie.

Villige til å betale mer

NPUs undersøkelse viser at personer med funksjonsvariasjoner er mer villige til å betale høye summer for digitale kulturopplevelser. Flere i denne gruppa sier de er villig til å betale opptil 500 kroner for en billett.

Ingrid Handeland, direktør i NPU, tror den høye betalingsviljen i denne gruppa er enda et bevis på at etterspørselen etter digitale arrangementer er større blant dem.

– De verdsetter tilbudet i større grad, og er derfor villig til å betale høyere pris. Det er naturlig, sier Handeland.

«Operaen hjemme i stua»

Den Norske Opera er blant kulturinstitusjonene som har lansert et permanent digitalt tilbud. Med «Operaen hjemme i stua» vil publikum gratis se forhåndsinnspilte forestillinger.

Kenneth Fredstie, marked- og kommunikasjonsdirektør ved Operaen, forteller at de har tenkt på personer med funksjonsvariasjoner da de utformet det digitale tilbudet.

«Hovedårsaken til at behovet for digitale arrangementer i denne gruppa er stort, er fordi samfunnet ellers er fullt av barrierer for dem»

CATO LIE, RÅDGIVER I FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

– En sentral vurdering er å kunne gi et tilbud til de som ikke har anledning til å komme på forestilling i Operaen. Det er også en av grunnene til at vi valgte å gi tilbudet uten betalingsmur, sier Fredstie.

Under nedstengingen har de fått tilbakemeldinger fra publikum som setter pris på de digitale forestillingene.

– Vi har samtidig fått klar tilbakemelding om at det digitale ikke kan erstatte live-opplevelsen. Det digitale blir derfor et supplement, et kikkhull inn i Operaen og ikke et substitutt, sier han.

Fredstie forteller at Operaen tidligere i år hadde møte med Norges Handikapforbund og Døves Frivillighetssentral. Tilbakemeldingen var at Operaen er gode på praktisk tilrettelegging, men at de kan bli bedre på å gi forhåndsinformasjon som kan skape større trygghetsfølelse for personer med funksjonsvariasjoner.

– Det skal vi jobbe videre med når vi går i gang med gjenåpning for fullt. Alle skal være velkomne på forestilling hos oss.

– Men er det digitale tilbudet tilrettelagt for alle med funksjonsvariasjoner? Hva med for eksempel syns- og hørselshemmede?

– Lyd finnes både på opera og ballett. Opera tekstes, men det er noe vanskeligere med dans. Forhåpentlig kan mange finne noe glede av vårt tilbud, svarer Fredstie.

Fokuserer på fysiske møter

Jan Beckmann, administrerende direktør ved Oslo Nye Teater, forteller at de har lært mye om digitale løsninger under pandemien. Under et nedstengt Oslo har teatret satt opp flere digitale forestillinger.

– Vi utelukker ikke at vi vil fortsette med digitale tilbud, men nå ønsker publikum det fysiske møtet. Det vil vi konsentrere oss om framover, sier direktøren.

Beckmann mener teatret allerede tilrettelegger godt for personer med funksjonsvariasjoner under fysiske forestillinger.

– Vi skal fortsette å ta godt vare på publikum med funksjonsvariasjoner. Slik vi har gjort tidligere.

Cato Lie i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, synes det er positivt at kulturaktører som Operaen og Nationaltheatret satser digitalt.

– Aller helst vil vi jo ha et helt likestilt samfunn der alle kan dra på akkurat det de vil. Men mens vi venter på det er det kjempefint med digitale alternativer, sier Lie.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production