Tegneserier kan være komplekse saker. Når du leser en roman, får du ofte etablert universet du skal inn i, med teskje – i en novelle, med spiseskje. Å lese såkalte voksen-tegneserier er derimot ofte som å bli sluppet brått ned i et badebasseng, der du må bruke blikket til å orientere deg. I de beste tegneseriene vi har, som for eksempel Alan Moores («V for Vendetta», «Watchmen» med mange flere), tar det lang tid å forstå universet man er hensatt til, og tegningene rommer vel så mye fortelling som ordene.