Å ta vare på natur er det mest effektive tiltaket – men ikke like interessant for investorene.
Klimapolitikk kan fortone seg som et spill med en logikk det ikke er meningen man skal skjønne. For eksempel er ett av klimatiltakene regjeringen satser mye på, at oljeproduksjonen offshore skal drives med elektrisitet levert fra land, i stedet for «fossil» energi produsert på plattformene selv. Men gagner dette klimaet? Ifølge regjeringens Energimelding er det uvisst om dette vil bidra til at globale klimautslipp går ned, man erkjenner at «effekten må forventes å være begrenset». Ifølge statssekretær Tony Tiller satser man likevel på elektrifisering «fordi vi har forpliktet oss etter Parisavtalen, og fordi et bredt flertall i Stortinget har sagt at det skal vi gjøre.» Når det gjelder den globale effekten, sier han at «det er vanskelig å beregne og kommer an på hvilke forutsetninger man legger til grunn.» (Klassekampen 18. juni) Betyr dette at det er viktigere å oppfylle Parisavtalen og politiske vedtak, gjøre de mest flatterende bokføringsgrepene, enn å faktisk redusere de totale utslippene?