Det er sjelden sånn som man tror, men aldri det man med sikkerhet vet. Kunstnerskapet til Katinka Goldberg er en prosess uten synlig konklusjon og lurer seg stadig unna det mediespesifikke. Det dreier seg om fotografier, og det er sånn man må forstå dem, men de er som oftest klippet i stykker og satt sammen på ny, kombinert med fremmedelementer og maleri, eller noe som veier fem hundre kilo. Metoden er definert undersøkende, sluttresultatet i kritisk limbo – som en cliffhanger.