Kerala, et moteksempel

Indisk politikk og pandemihåndtering viser et samfunn i krise, men delstaten Kerala viser at det finnes et alternativ.

Olle Törnquist, professor i statsvitenskap og utviklingsforskning ved Universitetet i Oslo

HJELP I NØDEN: Lokale organisasjoner i Kerala deler ut dagligvarer til folk som er rammet av koronapandemien. Bildet er fra forrige måned. FOTO: R.S. Iyer, AP/NTB R S Iyer

I den offentlige samtalen er India fortapt. Demokratiet forfaller, og den religiøse høyrepopulismen tar over. Kongresspartiet er maktesløst, og muslimene nektes fullverdig statsborgerskap. Den markedsdrevne veksten øker ulikheten, og helsevesenet klarer ikke å håndtere covid-19. Vanlige folk har ofte ikke noe å leve av, og migrantarbeiderne drives ut på veiene. Mange dør hjelpeløse i hjemmene sine, og krematoriene er fremdeles fulle. Mye av dette stemmer. Likevel savner man et annet spørsmål: Finnes det motkrefter, alternativer?

Oversatt av Lars Nygaard.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Fisken og folket

Skal me redda kystkulturen, må me forby både trålfiske og kjøp og sal av fiskekvotar, skriv Knut Vadla.

Knut Valda, fiskarbonde, lærar og blåskjeldyrkar

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Ingen fylke i sør har så rike naturressursar som Nordland, Troms og Finnmark. Like til oljeinntektene gjorde seg gjeldande kring 1980, stod fisken for cirka 80 prosent av norsk eksport. I dag er om lag halvparten av våre fiskeressursar i hendene på ei handfull storreiarar. Denne grådigheita forplanta seg nødvendigvis vidare ned i fiskeflåten. Dei som i dag har tilgang på kapital og vågar å satsa er nå i full gong med å samla kvoter til større og større sjarkar og båtar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattHistorie

Replikk til Bals

Harald Berntsen, historiker

I en stor artikkel om Menstad-slaget 8. juni 1931 I Klassekampen 8. juni unnlot Jonas Bals helt å komme inn på at det slaget først og fremst dreia seg om, var Norsk Hydros bruk av kontraktarbeidere til fortsatt arbeid og dermed i praksis streikebryteri på Menstad-kaia midt under storlockouten i 1931. 17. juni går han glatt med på dette, og sier at han ser fram til etter sommeren å fortsette diskusjonen om historiske erfaringer og veien videre. Det er en diskusjon som nødvendigvis må dreie seg om kampen mellom to hovedlinjer i fagbevegelsen, mellom ei linje for medlemmenes aktive klassekamp for sine interesser, og ei linje for ny styrking av den «norske» klassesamarbeidsmodellen. Den diskusjonen ser mange, også jeg, fram til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn