Harald Berntsen har helt rett i at Menstad-slaget i 1931 ikke var det første slaget ved havna. Selv peker han på havnearbeiderkonflikten i 1924, da streikebrytere ble hyret inn gjennom Porsgrunn stuerkontor. Men allerede i 1916, fire år etter at arbeiderne ved Menstad hadde organisert seg, hadde det vært konflikter mellom de fagorganiserte og ledelsen i Norsk Hydro. Det anspente forholdet kom til å vare ved, noe som er en viktig del av forklaringen på at konflikten i 1924 ble så spissa som den ble. Etter at stuerkontoret ble beleiret av store folkemengder, måtte de som brøt streiken fraktes til havneområdet i båt. Da streikevaktene også begynte å ta i bruk motorbåter, ble det kalt inn store politiforsterkninger for å stanse dem. Etter dette var det ikke bare ledelsen som var upopulær blant de organiserte arbeiderne, men også ordensmakta. Det spilte trolig inn i de dramatiske hendelsene under lockouten i ’31.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kneble åpenheten, Øiestad?
DebattBarnløshet
Psykolog Guro Øiestad kommenterer i Klassekampen fredag 11. Juni Aftenpostens reportasje om barnløshet. Hun er uenig i forskning som viser at vi ikke blir mer lykkelige av å få barn. Hun hekter dette på min podkast «Barnløs på godt og vondt» og boken «Barnløs», som jeg nylig ga ut. Her er hun uenig i biolog Dag O. Hessens uttalelse om at barn er et samfunnsskapt behov, og innlegget hennes avsluttes med: «Så ære være barnet – den mest guddommelige av alle byrder». Jeg mener at hun med det prøver å kneble en etterlengtet åpenhet rundt et tabubelagt tema.