Onsdag 16. juni møtes USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin til samtaler i Genève. USA og Russland besitter til sammen omkring 90 prosent av verdens atomvåpen. De to landene er i full gang med enorme kjernefysiske moderniseringsprosjekter, og mange mener faren for bruk av atomvåpen er høyere enn på lenge.

Selv en såkalt begrenset atomkrig ville være en humanitær og miljømessig katastrofe. En fullskala atomkrig mellom USA og Russland ville ganske sikkert utrydde menneskelig sivilisasjon slik vi kjenner den.

Den vedvarende risikoen er dramatisk. Det har vært nære på flere ganger.

«Den vedvarende risikoen er dramatisk. Det har vært nære på flere ganger.»

Tidligere denne måneden rettet derfor Pugwash- bevegelsen og Den internasjonale legeforening mot atomvåpen en appell signert en rekke organisasjoner og eksperter til de to presidentene.

Appellen oppfordrer USA og Russland, som ikke har forhandlet om kjernefysisk rustningskontroll på over et tiår, til å innlede nye samtaler om avspenning og nedrustning. Appellen tar også til orde for at de to presidentene i fellesskap fornyer Reagan og Gorbatsjovs berømte erklæring fra 1985 om at en atomkrig ikke kan vinnes, og aldri må utkjempes. Erklæringen spilte en viktig rolle i avspenningsprosessen som endte med den kalde krigens slutt rundt 1990.

Norske myndigheter og velgere har faktisk også en viktig rolle å spille. Gitt Norges geografiske beliggenhet og nære sikkerhetspolitiske forhold til USA er norsk politikk på dette området ikke uvesentlig. Mye av begrunnelsen for Washingtons gjeldende atomstrategi og -politikk er forankret nettopp i argumentet om at USA-allierte som Norge ønsker seg fremoverlent kjernefysisk avskrekkelse vis-à-vis Russland og Kina. For å gi Biden-administrasjonen handlingsrom, er det derfor avgjørende at USAs allierte går foran og bidrar aktivt til avspenning og nedrustning.