Det spiller ingen rolle om du er utøver eller publikum – bunnsolid forskning viser at kunst og kultur gjør oss friskere både i sinn og skinn. Og helsa vår skjeler verken til høyt eller lavt, elitistisk eller banalt, urbant eller lokalt. Aller friskest og gladest og mest inspirert blir vi om vi både er utøvere og publikum, som mange av oss er. Men selv om vi sysler litt på privaten, elsker vi aller mest den proffe kunsten, den tredimensjonale kulturen vi har blitt snytt for så lenge under pandemien at en del begynner å flytte fra byene av det. De spør seg visst hva i all verden man skal bo trangt og dyrt og støyende for hvis det uansett ikke fins proff kultur rundt hjørnet? Kunsten mange av oss er så avhengige av, er som en slags hemmelig elsker vi bare må få møte nå og da. Det er det som løfter oss og får oss til å brenne. Det er drømmen! Det livet også kunne vært. Det livet dypere sett kanskje er?