Det har vært en forunderlig opplevelse å debattere samfunnsøkonomi og klimapolitikk med tankesmiene Agenda og Manifest. Jeg har i god tro trodd at de debatterte med meg, men innser nå at de retter skytset mot en markedsliberalistisk stråmann som jeg knapt tror finnes i Norge. Gang på gang gjentar de at jeg mener markedet alene skal løse klimaproblemet. Men som menig professor i samfunnsøkonomi har jeg bare gjentatt det læreboka og forskningen sier, og som samfunnsøkonomer fra høyre til venstre er enige om: Stater må løse klimaproblemet gjennom å sette høye nok CO2-avgifter, samt bidra til en offensiv og bred FOU-politikk som frembringer ny teknologi. I tillegg er det interessant forsking knyttet til såkalt tilbudsside-tiltak, hvor man gjennom internasjonal koordinering søker å redusere utvinningen av olje. Med store utfordringer rundt samordning og implementering av klimapolitikken er dette noe som kan vurderes som et supplement til den presumptivt mest effektive avgiftspolitikken.