Den 25. mai behandler Stortinget et forslag om å utarbeide en egen klimaplan for helsevesenet. Den norske legeforening støtter forslaget. Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget. Våre folkevalgte bør også støtte forslaget – fordi helsehjelp både kan og bør ytes uten å bidra til ubotelig skade på framtidige generasjoner.

Rasjonalet er åpenbart: helsesektoren står for omtrent 4,3 prosent av norske klimagassutslipp. Samtidig er global oppvarming en av de største truslene mot folkehelse i det 21. århundre. Økt hyppighet av hetebølger og naturkatastrofer rammer allerede store deler av verdens befolkning. Det skal kun små temperaturøkninger til før helsekonsekvensene blir mye verre.

«En klimanøytral helsesektor bør være et selvfølgelig mål også for Norge.»

Når det er snakk om klimasyndere, vil de færreste se for seg pasienten som legges i narkose med en gass som er 2500 ganger mer varmedrivende enn CO2, engangsutstyret i plast som forbrennes etter en dag på sykehuset, pasientreisen som kunne vært unngått gjennom bedre samarbeid med kommunen. Men slik er helsesektoren også med på klimakarusellen, med sitt store forbruk av energi, transport, materiell, medikamenter og mat.

Det britiske helsevesenet har vedtatt et mål om å bli klimanøytralt innen 2040. De største britiske helseorganisasjonene har gått sammen om et opprop der de inviterer andre nasjonale helsetjenester til å følge deres eksempel. En klimanøytral helsesektor bør være et selvfølgelig mål også for Norge, men det blir mye vanskeligere å komme dit uten en håndfast og ambisiøs plan forankret i den politiske ledelsen.

Tross dette har flertallet i helse- og omsorgskomiteen levert innstilling om at forslaget om en slik plan ikke skal vedtas, i strid med høringsinnspillene fra både Legeforeningen og Norsk sykepleierforening. Når saken kommer til behandling i Stortinget har vi likevel et håp om at de folkevalgte lytter til innspillene fra disse yrkesgruppene, og gjør sitt for at alle aktørene i norsk helsesektor går sammen om en klimanøytral tjeneste.