LILLEHJERNEN: Vi har trodd at det var den store og velutviklede hjernebarken, spesielt den fremre delen, som gjorde oss til mennesker. Men nå viser det seg at det også er store forskjeller mellom oss og våre slektninger i lillehjernen, en eldre del av hjernen som vanligvis kobles til bevegelseskontroll. Disse endringene er i stor grad epigenetiske, i måten gener reguleres på, men er ganske tydelige, og kan ha vært viktige for utviklingen av typisk menneskelige ferdigheter, ifølge en studie ledet av Elaine Guevara ved Duke University. (PLOS Genetics) BV
Navigerer med tid, ikke rom
Flaggermus opplever avstander som tidslengder, mener israelske forskere.
Kan vi forstå hvordan flaggermus opplever verden? spurte filosofen Thomas Nagel i 1974 (i «What is it like to be a Bat?», verdens kanskje mest siterte artikkel om bevissthet). Kanskje ikke, men nå har i hvert fall forskere ved Tel Aviv-universitetet funnet ut at flaggermus lever i en verden der avstander i rommet oppleves som tidslengder. Vi vet at flaggermus navigerer ved hjelp av lyd, som en sonar eller et ekkolodd: de sender lydsignaler ut i rommet og orienterer seg ut fra hvordan og når de får et ekko tilbake. Men de israelske forskerne mener det ikke er slik at flaggermusene kalkulerer denne tiden om til avstand. Nei, de opplever rett og slett verden på denne måten: som bygd opp av tidslengder, ikke av romlige avstander.