11. mai 330 ble Konstantinopel høytidelig innviet av keiser Konstantin den store. Byen lå på samme sted som Bysantion, grunnlagt av grekere fra Megara på 600-tallet fvt. Konstantin ga byen et nytt navn: Han oppkalte den etter seg selv. Han sikret også en ny, kristen forankring og en ny legendarisk forhistorie. Etter hvert skulle dette bli hovedstaden i et rike som gjerne blir betegnet etter den før-konstantinske byen, Bysants. Men allerede grunnleggelsen av byen i et imperium der Roma fremdeles var hovedstad, innvarslet et helt nytt forhold mellom keisermakt og kristendom, og ikke minst en geografisk forskyvning av maktens tyngdepunkt mot øst. Den videre historien knytter imperium og hovedstad tettere og tettere sammen og gir Konstantinopel en helt særegen status som sentrum i den ortodokse kristne verden, en status byen har bevart helt opp til i dag.