Blant alle ordene i det norske vokabularet, er få mer form- innhold-treffende enn «plikt». En skarve vokal forskanset mellom fire konsonanter, hopet sammen i én stavelse som begynner med en spyttende «p» og ender med en hard «kt»-snert, en perfekt lydlig gjengivelse av ordets betydning: Å handle, ikke etter ønske, men etter pålegg.