Verden og nordmenns bilde av vikingskipene er preget av de funn som ble gjort for hundre år siden. Men verken Oseberg eller handelsskipet Gogstad kan yte datidens langskip full rettferdighet.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Verden og nordmenns bilde av vikingskipene er preget av de funn som ble gjort for hundre år siden. Men verken Oseberg eller handelsskipet Gogstad kan yte datidens langskip full rettferdighet.
Squid tilfører den postpunka gitarrocken enda litt mer nervøs nerve, dystopisk sci-fi og følelse av akkurat nå.
Post brexit er håpet postpunk: Med intens snert føyer albumdebuterende Squid seg til rekken av sånne bra britiske band.
Alt dette snakket om en ny London-scene til tross, for Squid og deres produsent Dan Carey er det tilfeldighetene som råder. Og godt er det.
I England skjer det mye nytt, sang Michael Krohn og Raga Rockers med en viss syrlig snert i 1983. Og nå skjer det jaggu mye nytt igjen, i rocken attpåtil. Som deler av den siste generasjonen britiske gitarband finner du, for å nevne noen: Dry Cleaning, Goat Girl, Shame, Black Midi, Warmduscher, Black Country, New Road og Porridge Radio, samtlige med egne vrier på en avantgardistisk, eksperimentell musikk som kanskje hører hjemme under paraplybetegnelsen postpønk. Men i uttrykk gjerne kombinert med atmosfæriske og rytmiske dronerier i skolen til Tysklands syttitalls krautrock-storheter. Noe du særlig finner hos Squid, hyperaktuelle med albumdebuten «Bright Green Field».