Da vi vokste opp på 1970-tallet fantes morgengymnastikk for eldre på radio og tv. Vi var ute og sprang og klatret og brydde oss ikke. Det fantes ingen skjermer, bare fysisk virkelighet. Hodene var frie for ego og tankekjør, mens vi proppet kroppene med endorfiner morgen og kveld, rett fra konstant lek, spill og utforskning av verden. Verden var lys og frisk som et nyfødt barn!