Elokvent stemme


Rhiannon Giddens with Francesco Turrisi
They’re Calling Me Home
Nonesuch/Warner Music
For halvannet år siden hørte jeg Rhiannon Giddens (44) foredra om fenomenet «blackface» under et musikkseminar i London. Det var på alle måter skjellsettende, selvfølgelig fordi Giddens som afrikansk-amerikaner bærer med seg avsky for denne nedverdigende musikk-kulturtradisjonen i genene sine, dernest fordi Giddens er en taler av sjeldent elokvent format, men også grunnet hvordan Giddens påpekte for tilhørerne at BBC hadde vist «blackface»-innslag inn i relativt moderne tid.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent