Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mange er blitt uføre i arbeidet i Nordsjøen. Det er på tide med oppreisning for pioneroljearbeiderne.

Baksiden av oljemedaljen

HØY RISIKO: Oljearbeidere som er blitt skadet i Nordsjøen, har ofte strevd med å få utbetalt erstatning, skriver forfatteren. Her fra plattformen Amoco Valhall i 1982. FOTO: Inge Gjellesvik, NTB Inge Gjellesvik

Mange så på Nrk-tv-serien «Lykkeland» høsten 2018. Nasjonal kontroll ble sikret over olje- og gassressursene – hele folkets eiendom. Flere hundre pioneroljearbeidere som har blitt syke og uføre av skadelige kjemikalier, oljedamp og gasser i arbeidet med boring, vedlikehold og produksjon i et helsefarlig arbeidsmiljø fra slutten av 1970 åra og langt inn på 1990 tallet, ble ikke nevnt i tv-serien. Mange er døde – i altfor ung alder. Det beskrives i «Pioneroljearbeiderne i Nordsjøen», utgitt i 2014 av A.L.F (Arbeidsmiljøskaddes Landsforening), og i «Pioneroljearbeiderne med ødelagt helse – og møtet med systemet, erstatninger, senskader og løsemiddelskader», utgitt i 2020 av Runar Nilsen og John-Peder Denstad. Foruten en ødelagt fysisk og psykisk helse, er det ille den økonomiske kampen de må ta, i både rettsapparat og mot systemet. Systemet for erstatninger fungerer ikke etter lovgivers intensjon, og preget av sykdom gir mange opp i møte med skarpskodde forsikringsadvokater som er ute etter å avkorte lovfestede erstatningsutbetalinger.