Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, ifølge opplæringsloven. Likevel mangler 665 skoler bibliotek:

Skoler følger ikke loven

STILLE SONE: Nina Bigum Udnesseter møter alle typer elever i skolebiblioteket på Brånas skole i Lillestrøm. – Gode skolebibliotek utjevner forskjeller, sier hun.

Hver fjerde norske skole mangler eget bibliotek. Det kan gå ut over hvordan elevene gjør det på skolen, advarer Skolebibliotekarforeningen.

– All forskning viser at skolebibliotekene er viktige for elevenes prestasjoner. Jeg forstår ikke hvorfor politikerne ikke skjønner det, sier Nina Bigum Udnesseter.

Hun er leder av Skolebibliotekarforeningen, jobber som skolebibliotekrådgiver i Lillestrøm kommune og er skolebibliotekar ved Brånås skole.

Ifølge opplæringsloven skal alle elever ha tilgang til skolebibliotek, men tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det er langt fra virkeligheten:

Av 2814 norske skoler er det 665 som ikke har bibliotek i eget skolebygg. Flere av disse har et samarbeid med folkebibliotekene, men hele 89 av skolene har ikke noe bibliotektilbud i det hele tatt – verken på skolen eller i nærheten.

– Det er skremmende at rektorer og kommuner slurver med å følge lovverket, mener Udnesseter.

Verst i distriktene

En spørreundersøkelse gjennomført blant 360 skoler på vegne av Utdanningsdirektoratet viser at det er store forskjeller i tilbudet til elevene:

  • Nesten alle store skoler har skolebibliotek, men bare sju av ti små skoler har det samme.
  • Skolebibliotek er mer utbredt på barneskoler enn ungdomsskoler, og andelen på ungdomsskoler er synkende.
  • Der nesten alle skoler i Oslo har skolebibliotek, har åtte av ti skoler i Nord-Norge og Midt-Norge det samme.
  • Der seks av ti videregående skoler har fagutdannet bibliotekar, har bare én av ti grunnskoler dette.
  • Kun fire av ti av skolene har planer for bruk av skolebibliotekene.

Udnesseter synes tallene er nedslående.

– Det er trist at ikke alle elever har samme tilbud, og at det blir tilfeldig om rektor har et engasjement for bibliotekene eller ikke, sier hun.

– Jeg tenker mye på de elevene som ikke har foreldre som kjøper bøker eller tar dem med for å låne bøker. Hvor lærer de leseglede?

– Ganske stusslig

At en skole har et skolebibliotek på plass, er ikke ensbetydende med at det er tilgjengelig for elevene, eller at det er oppdatert med attraktive bøker.

– Det er skoler som knapt har en boksamling, mens andre skoler har fagutdannede bibliotekarer, sier Vidar Lund, leder i Norsk bibliotekforening.

– At det er mange hundre skoler som ikke engang har en bokhylle, er ganske ille, sier Lund.

«Jeg tenker mye på de elevene som ikke har foreldre som kjøper bøker eller tar dem med for å låne bøker. Hvor lærer de leseglede?»

NINA BIGUM UDNESSETER, LEDER I SKOLEBIBLIOTEKARFORENINGEN

Bibliotekforeningen er en av 16 organisasjoner som i dag lanserer et opprop for et leseløft. Lund etterlyser bedre statistikk over bemanning og åpningstider på bibliotekene.

Ifølge tall fra Nasjonalbiblioteket hadde grunnskolene gjennomsnittlig tre timer med bibliotekar per uke i 2017. Tallet har stått stille siden 2011. Videregående skoler hadde derimot 27,5 bibliotekartimer per uke i 2018.

– Tre timer i uka med bibliotekar er ganske stusslig, mener Lund.

Han forteller at det heller ikke gjøres tilsyn med om skolene følger opplæringsloven når det gjelder skolebibliotekene.

– Så vidt vi kjenner til, har statsforvalteren og fylkesmannen aldri drevet tilsyn med skolebibliotekene, og det er slående for prioriteringene, sier han.

Mangler utdanningskrav

Nina Begum Udnesseter mener det er oppsiktsvekkende at det ikke finnes krav i lovverket til at bibliotekene skal være bemannet, eller hvor mange timer bibliotekaren skal være til stede.

– Det er ingen tydelige føringer, og det er nok det som gjør at mange skoler bare har et ubemannet bibliotek, sier hun.

Det er heller ikke noe krav til at bibliotekarene skal ha relevant utdannelse.

– Bare to prosent av bibliotekarene har både pedagogisk utdannelse og bibliotekfaglig utdannelse. Det er selvsagt altfor lavt, sier hun.

I spørreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet svarer 54 prosent av skolene at de som jobber på biblioteket, ikke har bibliotekfaglig utdannelse. 21 prosent av skolebibliotekene driftes av ufaglærte.

Ber om bokinnkjøp til skolene

I dag lanserer 16 organisasjoner på språk- og litteraturfeltet et felles opprop for et leseløft.

– Målet er å få politikerne til å prioritere lese- og litteraturpolitikk, og aldri har vel flere organisasjoner i litteraturfeltet stått mer samlet om felles politiske ønsker, sier leder Heidi Austlid i Forleggerforeningen.

Organisasjonene peker ut fem punkter for å utvikle kunnskaps- og kulturpolitikken. Tiltakene har de regnet ut at koster 150 millioner kroner.

– Politisk anerkjennes det at vi har en leseutfordring, men det skorter på tiltak, sier hun.

Et av tiltakene er å styrke skolebibliotekene, blant annet ved en egen innkjøpsordning.

I fjor ble 200 skolebibliotek inkludert i Kulturrådets innkjøpsordninger for barn og unge som et treårig prøveprosjekt.

Heidi Austlid

Organisasjonene mener prøveordningen bør gjøres permanent. Heidi Austlid øyner et lite håp i revidert nasjonalbudsjett.

– Nå har den sittende regjeringen mulighet til å gjøre innkjøpsordningen permanent. Den ballen bør de ta. Da framstår kulturminister Abid Raja som en lesehelt.

– Det høres dyrt ut?

– Investeringen er mindre enn kostnaden ved å la være. Biblioteket er viktig for demokratiutviklingen og for å forhindre utenforskap.

Austlid oppfordrer de politiske partiene til å vedta politikk for skolebibliotekene og mener de fem punktene i oppropet er et godt sted å starte.

– Det handler om å satse på framtida vår, for det er kunnskap vi skal bygge landet med, sier Austlid.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production