Eirik Willyson
Odalen
Roman
Tiden Norsk Forlag 2021, 109 sider
Kanskje må man tilbake til et spesifikt sted i litteraturhistorien for å forstå den store utbredelsen av eksplisitte metagrep i romanskrivingen? Umiddelbart dukker «Tristram Shandy» opp med en ørefik (og for så vidt «Tusen og en natt»), men det får så være: inntrykket er at «roman-om-roman»-romanen gjør seg gjeldende som selvbevisst uttrykk først med etterkrigstidens oppløsning av troen på romanen som episk form – og også av den modernistiske romanens kunstmetafysikk og hyperrealisme – til fordel for en vending mot interne meningsforskyvninger, lek og en grunnleggende innstilling til all skriving som kunstig, hinsides realismens representasjon-av-virkelighet.
