For ti år siden, etter utgivelsen av «Nemesis», kort tid før nyheten om hans tilbaketrekning kom ut i et fransk intervju, skrev Philip Roth enda en bok. Han hadde skrevet den hurtig, men historien hadde brygget i lang tid. Det 295 sider lange manuset, kalt «Notes for My Biographer», var ikke så mye en roman som en tilbakevisning, en bit-for-bit-korrigering av den offisielle historien om ham. Da de leste det, var Roths venner for første gang unisont imot en utgivelse. Den store biografen Hermione Lee og religionsforskeren Jack Miles frarådde det. En tidligere elsker leste det, og så noe hun kjente igjen: «Det evige begjæret etter å bli forstått og rettferdiggjort». «Du kommer til å volde deg selv mer skade med denne boka enn hun gjorde med sin,» sa kvinnen til Roth, og refererte til Claire Blooms tell all-memoarer om deres ekteskap, en bok Roth kranglet med til siste slutt. «Men det er sannheten!», svarte han. «’Du kommer til å framstå som en bølle’ … Som jeg sa, det var ikke jeg som begynte!» Og hun sa bare: «Ikke gjør det».