Anklager om etnisk rensing i Tigray

Nariman El-Mofty

Bildet viser det nye ID-kortet utstedt i januar til Seid Mussa Omar, en 29 år gammel sykepleier som flyktet til Sudan i forbindelse med kampene nord i Etiopia. Han er en av flere tigray-flyktninger som nylig fortalte det amerikanske nyhetsbyrået AP om det de mener er etnisk rensing i hjemlandet. Ifølge Omar tok myndigheter fra amhara-folket – etter å ha tatt over lokalsamfunn i Tigray-regionen – det opprinnelige ID-kort hans, brente det og utstedte et nytt et, uten opplysninger om tigray-identiteten hans. Språket på kortet er også amharisk, og flyktningene AP har snakket med, forteller at tigray-folk har måttet velge mellom å bli regnet som amharer eller å forlate området.

Bemanningsbransjen og fri flyt-prinsippet ødelegger arbeidslivet. Nå må Ap lytte til fagbevegelsen og ta radikale grep.

En tsunami av løsarbeid

Med andre ordJoachim Espe, Ståle Johansen og Atle Rostad15. april 2021

ARBEIDSLIV: Vi kan og bør ta et grunnleggende oppgjør med løsarbeid, som selvsagt ikke hører hjemme i det norske arbeidslivet, skriver forfatterne. Her Jonas Gahr Støre på en byggeplass i Oslo. FOTO: Christopher Olssøn Christopher Olssøn

Denne helga skal Arbeiderpartiet vedta program for neste stortingsperiode. Innen arbeidsliv foreslår programkomiteen å «forby innleie som fortrenger faste ansettelser». Det kan høres offensivt ut, men historien viser likevel at det må langt kraftigere lut til.

Alle universets lover og konstanter synes å være «skreddersydde» for at liv skal kunne oppstå.

Det antropiske prinsipp

VitenKosmologiBjørn Vassnes15. april 2021

USANNSYNLIG: Hadde gravitasjonskraften vært litt mindre, kunne ikke solen vår vært så stor som den er, og hadde ikke vært der lenge nok til at livet kunne utvikle seg. Og hadde universets tetthet vært bitte litt annerledes, med en desimal på seksti nuller, ville universet vært dødt, liv hadde vært umulig. FOTO: WILFREDO LEE, AP/NTB Wilfredo Lee

Om noen av lovene eller konstantene hadde vært bare litt annerledes, hadde vi ikke vært her.

Helt siden Kopernikus fortalte oss at Jorden ikke var universets sentrum, har vi spurt oss selv: Er det noen andre der ute? Og svaret har stort sett vært: Selvfølgelig! Hvorfor skulle det kun være her at det fantes intelligent liv? En av vitenskapsrevolusjonens pionerer, Christiaan Huygens, var til og med overbevist om at det fantes intelligente vesener på alle de andre planetene. Selv i dag tar mange – også forskere – det for gitt at det finnes planeter der ute (men kanskje ikke i vårt eget solsystem) som kan huse vesener det er mulig for oss å kommunisere med. Det er brukt milliarder på forskning som skal prøve å oppdage signaler fra utenomjordiske sivilisasjoner.