Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Leder
Løfterikt
- Hvem staten er til for, har gjennom historien variert etter hvem som styrer den. Da adel og store landeiere kontrollerte statsapparatet, forsvarte staten den private eiendomsretten og landeiernes rettigheter på bekostning av eiendomsløse og arbeidere. I en del land, ikke minst i Skandinavia, fikk folk uten eiendom og viktige embeter etter hvert plass i parlamentene. De brukte staten som et verktøy for omfordeling, regulering av kapital og oppbygging av velferd for alle borgere. I den nyliberale æraen har regulering av finanssektoren og rikdom blitt bygd ned, og skattesystemet blitt uthulet av politisk vedtatt kuttpolitikk og globale muligheter for skatteunndragelser. Det har likevel ikke vært mangel på reguleringsvilje i vestlige land, den har bare funnet et annet utløp: velferdssektoren. Sosiale ytelser har blitt pakket inn i intrikate regelverk, samtidig som det skjæres ned. Resultatet er at mange som trenger støtte, ikke får det.