I et innlegg 31. mars pekte jeg på SVs og Rødts forvirring om Nato-krigen mot Libya 2011, der Rødt 10. mars først gikk inn for å støtte opprøret mot Gaddafi «politisk og militært» for at landets rike ressurser kunne føres tilbake til folket, mens SV som regjeringsparti gikk på Jens Stoltenbergs manøvre over mobiltelefon for å få alle regjeringspartienes og dermed nei-til-Nato-partiet SVs tilslutning til Natos bombekrig.