Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.