Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Et forsvar for kulturkanon: Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» viser kunstens iboende motstand mot barbariet.

I begynnelsen var bildene

FilmessayBenjamin Yazdan31. mars 2021

EVANGELIET ORD FOR ORD: Den unge, spanske økonomistudenten Enrique Irazoqui gestaltet Kristus i Pier Paolo Pasolinis «Matteusevangeliet» (1964). FOTO: CINEMATEKET

Den mest radikale synden Pier Paolo Pasolini (1922–1975) kunne gjøre som venstreradikal filmskaper, var antakeligvis å hente alle ordene i sin adapsjon av evangeliet etter Matteus fra den opprinnelige bibelteksten. Om den ikke resulterte i saligkåring av en homofil, antiborgerlig og kommunistisk regissør, ble den viden akseptert og hyllet i den katolske kirka.

Kjent og fremmed

AnmeldelseKunstØivind Storm Bjerke31. mars 2021

LØFT: Tore Magne Gundersens tekstilarbeider løfter ham opp i en ny divisjon, mener Øivind Storm Bjerke. FOTO: BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL

En kan miste pusten på Bomuldsfabriken.

Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal

Står til 9. mai

Nøyer vi oss med å betrakte Tore Magne Gundersens kunstverk i en katalog eller på en skjerm, forsvinner stoffligheten, så denne utstillingen må derfor oppleves fysisk. Når vi kommer inn i det første rommet, blir vi overmannet av strikkede monstre som kravler i digre bilder. De minner om ekle eventyr og drømmer. Her finner vi også en oppstilling av underlige hoder som minner om rituelle dokker og figurer.

Lillehammer Kunstmuseum demonstrerer Anna Anchers eksperimentelle side, men kunne med fordel vist færre arbeider.

En moderne malerifortelling

AnmeldelseLine Ulekleiv31. mars 2021

LYSET INNTAR VEGGENE: Anchers mest populære motiv, «Solskin i den blå stue» (1891), konsentrerer lysspillet, skriver Line Ulekleiv. FOTO: SKAGENS KUNSTMUSEER

Det hjemlige tipper over i noe mer abstrakt hos skagenmaleren Anna Ancher.

Lillehammer Kunstmuseum

Står til 15. august

Hjemstedet Skagen var for Anna Ancher (1859–1935) en konstant utkikkspost. Kunstnerkolonien Skagensmalerne, som hun etter hvert ble en del av, sugde inn folkelige scener, langstrakte strender og de spesielle lysforholdene. I dyrkingen av dette klare og skimrende lyset finner man også en utstaking av Anchers kunstneriske retning.