Gudmund Hernes ble professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen i 1971 30 år gammel. Den unge professor fylte sitt professorat med den maktutredning som ble gitt ham av landets statsminister Trygve Bratteli i september 1972, tre dager før han tapte EF-avstemningen. Hernes hadde tatt doktorgraden ved Johns Hopkins University i USA på en avhandling om maktforhold i Stortinget; det var i dette arbeidet han var kommet på god fot med Bratteli, på den tiden Aps parlamentariske leder. Utredningsmandatet og overhodet utredningens iscenesettelse bar den fremtidige maktutreders umiskjennelige, strategiske signatur. «På svært mange områder» manglet man «grundig kjennskap til de faktiske maktforhold», het det i mandatet, og det var en nødvendig forutsetning for å kunne føre en demokratisk reformpolitikk for å «endre maktfordelingen i samfunnet».