Kan nynazister sitere litterære klassikere fritt? Nei, mener Svenska Akademien. Nå har de møttes i retten.

Verner dikt fra nazister

BøkerSelma Stormyren Larsen22. mars 2021

STRIDES: Etter at den nynazistiske gruppa Den nordiske motstandsbevegelsen, her under en demonstrasjon i Gøteborg i 2017, publiserte et hundretalls diktutdrag av fra den svenske litterære kanon, saksøkte Svenska Akademien dem. Det er første rettssak om det såkalte klassikervernet i Sverige.FOTO: BJØRN LARSSON ROSVALL/TT/NTB Bjˆrn Larsson Rosvall/TT

Svenska Akademien har tatt Den nordiske motstandsbevegelsen og Nordfront til retten for å krenke omdømmet til tre svenske diktere. Det samme kan skje i Norge.

Hvordan ville nordmenn reagert om nynazistiske grupper trykket Henrik Ibsen til sitt bryst? I Sverige har en lignende sak nylig endt i retten.

Maritea Dæhlins overnattingsinstallasjon innebærer å overgi seg til det ukjente.

Å sove frem kunsten

AnmeldelseJulie Rongved Amundsen22. mars 2021

KLAR FOR NATTEN: Et lite hotellrom er stedet for Maritea Dæhlins lydinstallasjon. Dæhlin lager koronavennlig kunst som strekker seg langt utover pandemien, skriver anmelderen. FOTO: SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD

Å oppleve kunst mens man sover endrer persepsjonen, men åpner blikket selv om øynene er igjen.

Spilt på PS Hotel under Oslo Internasjonale Teaterfestival 2021

Av: Maritea Dæhlin

Tekster og stemmer: Yasnaya Elena A. Gil, Sigrun Slapgard, Maritea Dæhlin

Kunstnerisk rådgivning: Tormod Carlsen

Kunstnerisk rådgivning lyd: Thora Dolven Balke

Teknisk støtte: Truls Hannemyr

Produsent: Elisabeth C. Gmeiner

Oversettelse: Adam King, Elyzabeth Wild

På vei til PS Hotel og Maritea Dæhlins lyd- og overnattingsinstallasjon «I guess you have a lot of questions. A bedtime story», tenkte jeg på hvor død byen var. Det ligger et slør av ensomhet over byrommene. I tråd med denne ensomheten skulle jeg altså oppsøke et hotellrom der jeg skulle tilbringe natten helt alene sammen med en forhåndsprogrammert lydinstallasjon. Tanken på et rom som ikke var en del av mitt eget hjem føltes snålt besnærende, men mangelen på andre mennesker gjorde også at det fremstod som en forlengelse av isolasjonstilværelsen.