Var daværende statsminister Jens Stoltenbergs hardkjør for å få SV og Sp til å støtte krigen i Libya et ledd i en valgkamp for å bli generalsekretær i Nato? Det hadde jeg sterk mistanke om, men i «Medaljens bakside» våget jeg ikke mer enn å fastslå at han tre år senere ble valgt til generalsekretær. Det Eigil Kvernmo i sin Libya-kronikk om «et varslet blodbad» (13. mars) antyder ganske direkte har han senere utdypet privat, i en e-post til meg: Stoltenberg hadde allerede et år før Libya-krigen, i 2010, diskutert Nato-stillingen med Støre. Kvernmo viser til en kilde i Arbeiderpartiets sentralstyre omtalt i Ståle Wigs biografi over Jonas Gahr Støre.