Helt siden den masseproduserte automobilen så dagens lys ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet, med den avanserte Ford-fabrikken i USA som dominerende bilmaker, har antallet bensindrevne kjøretøyer økt katastrofalt. Ingen teknologiske fenomener har hatt en mer fatal innvirkning på byenes utforming og liv enn privatbilismen.

Det hele startet med rikfolks eksklusive og lekende kjøring i urbane paradegater og ut langs naturens smale kjerrestier. Men snart mangedoblet bilistenes antall seg, supplert av lastebilførerne, og gradvis måtte hest og vogn-ordningen – som hadde tjent byenes og bygdenes transportbehov i århundrer – vike for De Fire Hjuls hegemoni.

Hvem var det som fant opp betegnelsen motorveier mon tro? Eller begrepet matpakkekjører? Selv har jeg levd et helt liv uten å ta førerkortet. Derimot utga jeg i 1970 boken «Trafikkrigen» på Pax Forlag sammen med Hans Magnus Ystgaard, et dokumentarisk nidskrift om bilbyen som bl.a. handlet om trafikkdøden, om Norsk Vegplan og om en diger autostrada som skulle skjære seg tvers gjennom Grünerløkka og Frognerparken i Oslo, samt om andre sider ved bilismens paradoksale vesen.

Vi foretar et sprang i tid her og konstaterer at det var bilen – sammen med oppfinnelsen av forstaden og kjøpesenteret – som oppløste den tradisjonelle byorganismen. Det skjedde i New York så vel som i Berlin og norske byer, slik var den moderne byplankunstens imperative grunnlov. Småborgerskapet forlot den tette og mangfoldige bykjernen og slo seg ned i enkle villastrøk utenfor den urbane bebyggelsen, og handlet i digre og velassorterte butikklynger, også kalt supermarkeder, snedig anlagt under ett tak ved motorveiene som bandt det gamle og nye sammen.

Parallelt med villastedene kom drabantbyenes blokkbebyggelse, i hovedsak betjent med kollektiv transport, men etter hvert som arbeiderklassens lønninger økte fikk bilen sitt parkeringshus integrert i høyblokkenes rutenett.

Der befinner vi oss nå, strandet i De Grønne Løfters tidsalder. Men vil klassesamfunnets selekterende metode bestemme over elbilens tilgjengelighet, i likhet med «alle» menneskers adgang til bungalowen og den ettertraktede fritidseiendommen? Altså ved hjelp av den kapitalistiske prismekanismens dynamikk, slik at folk flest – av økonomiske grunner – skal tvinges til å reise kollektivt?

En kafékjede i Midtøsten skulle bare servere iskaffe i tåteflasker – fikk hatmeldinger. Ifølge Aftenposten fikk kjeden Einstein en genial idé om å bytte ut pappbegre med stilige tåteflasker, men det ble hard kost for de litt mer konservative, inkludert myndighetene. «Misbruk av tåteflasker» kan spre korona, uttalte de og ga kafeen bot.