Salg av kvinner
Hver 8. mars bærer tusenvis av kvinner den gamle parolen Nei til salg av kvinner. Siden 1970-tallet har salg av kvinner antatt flere nye former, samtidig tilsløres språket som brukes om disse økonomiske transaksjonene. Dermed tilsløres også både transaksjonenes kvinneundertrykkende karakter og makt-ulikheten mellom kjøper og selger.
Salg av kvinnerforutsetter at kvinnen omgjøres til varer. Da kan hun deles opp, og enkeltdeler kan selges hver for seg etter kjøpers behov.
Kjøp av kvinne-deler omfatter primært spesifikt kvinnelige kroppsdeler.
Når en kvinne selger adgang til sitt kjønnsorgan, tildekkes prostitusjonen gjennom å omdefinere salget til arbeid. Å bruke «arbeid» i stedet for prostitusjon brer om seg. Jeg ser for eksempel at Bjørgulv Braanen benytter «sexarbeider» i Klassekampen 13. mars.
Når en kvinne lager barn i sin kropp og føder det, blir hun mor. Men når barnløse kjøper adgang til livmoren til (oftest fattige) kvinner i andre land, forandres språket. Kvinnen som lager barnet i sin kropp og føder det, kalles ikke lenger mor, men surrogat. Når «surrogaten» gir fra seg barnet mot å få penger i bytte, er hun i virkeligheten en mor som selger sitt barn.
Eggdonasjon har blitt tillatt i Norge. Donasjon er en gave som man gir bort. Men kvinnen skal få betalt for å gi fra seg egg. I det øyeblikket en kvinne bytter egg mot penger er ikke handlingen en donasjon, men en økonomisk transaksjon, altså salg av kvinne-egg. Myndighetene ønsker ikke å ha marked for egg, men tar likevel i bruk markedskreftene for å få tilgang til nok kvinne-egg.