Endeleg kan det sjå ut til at vi B-menneske kan få ei viss oppreising. I årevis har vi slite med å få full aksept. Framleis rår haldningar som gir ekstrapoeng til dei som sprett opp før klokka ringjer, og som rekk både morgon-tv og grundig avislesing før ein annan stakkar kjem seg ut av køya. Og sant å seia har vi vel også vore litt misunnelege på desse som ser ut til aldri å ha problem med å komma til rett tid og vel budd til arbeidsdagen startar, medan ein sjølv kan bli nøydd til å avstå frå morgonkaffien for å komma på jobb til rett tid.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Dongeribukser
I dagAase Sundfær, Oslo/Vadsø
Da jeg åpnet klesskapet mitt i går, talte jeg tre dongeribukser. Alle like brukbare. Ingen har revnete knær eller hull andre steder. Der holder jeg min sti ren og har god samvittighet. Vet jo hvor mye slike hullete bukser er tilsatt med det ene og det andre av kjemikalier for å oppnå en slitt effekt. Mannen min har bare én, så vi holder oss egentlig på matta, tror jeg. Så er det tenåringsdattera. For hva ønsker hun seg til 15-årsdagen? Jo, en ny dongeribukse.