1190
«En tale mot biskopene» skrives i kong Sverres miljø som et angrep på kirken, der samfunnet sammenliknes med en kropp, der alle hadde sin livsviktige funksjon. Problemet var at kroppen var syk fordi hodet – geistligheten – hadde sviktet: «Øynene skjeler og ser ikke klart […] Nesen kan bare kjenne vond lukt […] og ørene er blitt tunghørte.»
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn