Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rapport mener at staten må legge om politikken for nasjonale minoriteter og inkludere dem mer enn i dag:

Spilles ut på sidelinja

VIL TAS MED: Styremedlem Sergej Munkvold i Nasjonale minoriteter i Norge er svært kritisk til at myndighetene ikke vil inkludere minoritetene i organer som deler ut tilskudd. – Det er vi som vet hvor skoen trykker, sier han. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Kvener, romanifolk og skogfinner får ikke være med og dele ut midler til seg selv – stikk i strid med forskeres anbefaling.

– Du står der med følelsen av å være umyndiggjort. Vi får ikke lov til å bli politiske mennesker, sier Sergej Munkvold, styremedlem i Nasjonale minoriteter i Norge og i Romanifolket/taternes rådgivningstjeneste.

Like før jul la distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) fram en ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter, deriblant kvener/norskfinner og rom, som nå skal behandles på Stortinget.

Den ble en kalddusj for dem den handler om. I forkant hadde Telemarksforskning, som skulle bidra til meldingen, lagt fram en rapport med radikale forslag:

  • Minoritetene bør i langt større grad involveres når det skal tas beslutninger som gjelder dem.
  • Statens avdeling for minoritetspolitikk bør i praksis erstattes av et nytt direktorat fordi den har lav tillit blant minoritetene.

Men i meldingen er ingen av anbefalingene tatt til følge. Rapporten, som blant annet lener seg på dybdeintervjuer med minoritetsrepresentanter, er knapt nevnt.

– Det framstår som om stortingsmeldingen er skrevet i siste liten, og den sier i praksis at det ikke skal gjøres noen ting, sier Munkvold.

Styreleder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund er enig:

– Uten mer medbestemmelse får vi ikke de tiltakene vi trenger for å løfte kvensk språk og kultur, sier han.

Nei til «medbestemmelse»

Europarådet har tidligere kritisert Norge for ikke å involvere de nasjonale minoritetene når midler skal tildeles. De anbefaler at alle beslutninger bør tas i nært samråd med minoritetsrepresentanter.

Stortingsmeldingen fastslår imidlertid at minoritetene ikke skal ha «medbestemmelse». Minoritetene har rett på «effektiv deltakelse», men dette er ikke det samme, heter det i meldingen.

– Vi er uenige i at det er to forskjellige ting, sier Nanna Løkka, seniorforsker ved Telemarksforskning og assisterende prosjektleder for rapporten om nasjonale minoriteter.

Rapporten peker på at departementet bruker referansegrupper som sin fremste metode for å involvere minoritetene, der utvalgte personer blir invitert til å komme med innspill.

I tillegg er det etablert et såkalt kontaktforum, som forskerne foreslår å avvikle. I stedet anbefaler de flere nye strukturer for å sikre medbestemmelse, deriblant å inkludere minoritetene i organer som deler ut tilskudd.

Departementet avviser ideen i stortingsmeldingen, og skriver at habilitetsregler gir særlige utfordringer når det er snakk om «små grupper og miljøer». Løkka stusser over begrunnelsen:

– Dette får man til i veldig mange andre sammenhenger. Medlemmene i Kulturrådets stipendkomiteer representerer også små miljøer, men der er det blant annet løst ved å bytte ut utvalgene ofte. Men jeg sier ikke at det er lett.

Nanna Løkka

– Føler på apati

Sergej Munkvold sier at det får konsekvenser at ikke minoritetene blir inkludert.

– Det er vi som vet hvor skoen trykker, hva problemene er og hva som bør gjøres med dem, sier han.

Han mener at mangelen på medbestemmelse har ført til at minoritetene slutter å organisere seg. Munkvold forteller at taterne for bare fem år siden hadde fire organisasjoner med til sammen 700 medlemmer. I dag er det to igjen, med totalt 300 medlemmer.

– Mange føler på en apati, sier Munkvold.

En annen utfordring knytter seg til språk. Antall grunnskoleelever som tar finsk/kvensk har falt fra 1073 til 470 de siste tjue åra.

– Disse tallene kunne sett bedre ut med mer treffende tiltak, og det kunne man kanskje fått til med mer medbestemmelse, sier Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund, som understreker at problemet er sammensatt.

Gjennomføringen av tilskuddsordningene har vært preget av «uheldig paternalisme», heter det i Telemarksforsknings rapport.

Johansen sier at forbundet flere ganger har reagert på hvordan tilskuddene til kvenene er blitt prioritert.

– De kunne vært brukt mer treffsikkert. Det ville både minoritetene og samfunnet generelt tjent på, sier han.

Viser til stor satsing i tjue år

«Jeg forstår ikke at den store satsningen Norge har hatt på nasjonale minoriteter de siste 20 årene kan ha forsterket umyndiggjøring».

Det skriver statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en e-post.

Han fastholder at Europarådets rammekonvensjon sikrer de nasjonale minoritetene «effektiv deltakelse».

«I norsk sammenheng har effektiv deltakelse i hovedsak gått ut på å styrke de nasjonale minoritetenes egne organisasjoner gjennom å gi driftstilskudd til organisasjoner som fyller visse kriterier og å etablere arenaer for dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter».

Raymond Robertsen (H)

– Hvorfor er det viktig for dere å fastslå at de ikke skal ha medbestemmelse?

«Medbestemmelse er et ord som kan lede mot en tanke om at man skal være med på å fatte endelige beslutninger i saker. Begrepet kan gi forventninger om å få delta i avgjørelser om budsjett og finansiering».

Han skriver at Kulturrådet og Troms og Finnmark fylkeskommune, som forvalter tilskuddsordningene, har lagt opp til ulike former for dialog som ikke er direkte knyttet til behandling av søknader og vedtak om tildelinger.

– Det er få forslag til endringer i politikken og tiltak i meldingen. Hvorfor det?

«Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter viser at det gjøres og har blitt gjort mye overfor nasjonale minoriteter de siste 20 årene. For eksempel har det samlede budsjettet [...] økt betydelig, fra 2,5 millioner kroner i 1999 til nærmere 51 millioner i 2020», skriver han og viser til at regjeringen framover blant annet vil ha fokus på arbeid mot diskriminering.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production